Tema: Prioritering

Under dette temaet finner du saker hvor Nasjonalt råd har drøftet genrelle spørsmål knyttet til prioritering innenfor helsesektoren.


2017

Overmedisinering av alvorlig syke eldre

Overmedisinering medfører at pasienter står på medisiner de ikke har nytte av og som kan medføre plagsomme bivirkninger og i verste fall dødsfall. Bruk avmedisiner som ikke gir tilstrekkelig nytte er unødvendig ressursbruk, både ved direkte kostnader til legemidlene men også indirekte fordi håndtering av legemidlene krever mange ressurser.  Nesten 43 000 personer har årlig opphold på sykehjem i Norge. De aller fleste er over 80 år. En bevisst gjennomgang av medisinlister og deretter en gradvis, kontrollert nedtrapping i samråd med pårørende viser seg svært ofte å kunne redusere antallet ulike medisiner med over 50 %. Forslagsstiller ønsker å reise problemstillingen med overmedisinering av alvorlig syke eldre, fortrinnsvis beboere på sykehjem.


Frivillighet og prioritering

Frivilliges bistand og deltakelse på helse- og omsorgsfeltet skjer på mange ulike måter. Frivillighet trekkes stadig oftere fram som en nødvendig ressurs i helse- og omsorgstjenestene.  I Norheimutvalgets utredning om prioritering fra 2014 og prioriteringsmeldingen fra 2016 har frivillighet ikke vært et tema. Det er likevel mulig å se at det kan finnes prioriteringsutfordringer når tjenester tilbys i grenselandet mellom offentlig helse- og omsorgstjeneste og frivillig sektor. På hvilken måte, og i hvilken grad, regnes frivillig innsats inn i de prioriteringene som gjøres i helse- og omsorgstjenesten?Tidligere har rådet sett på problemstillinger knyttet til gaver fra private givere som i neste runde legger føringer for hvordan helsetjenesten prioriterer sine ressurser. Kan det tenkes at lignende situasjoner kan oppstå når det er snakk om frivillig, ulønnet arbeidsinnsats?I hvilken grad gjøres prioriteringsvurderinger i tråd med prioriteringskriteriene når det deles ut midler til frivillige organisasjoner og tiltak som er ment å bidra med innsats på helse- og omsorgsfeltet? I hvilken grad kan frivillig bistand medføre at andre tiltak med større samfunnsnytte fortrenges? Eller motsatt, at verdien av den frivillige bistanden ikke i tilstrekkelig grad gis uttelling når tiltak ses opp mot hverandre? Hvordan prioriteres de brukere og pasienter som får bistand av frivillige i forhold til andre brukere og pasienter som har behov for hjelp?


Kommersielt tilgjengelige egentester

Norsk forening for allmennmedisin har fremmet et forslag til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten om å drøfte prioriteringskonsekvenser av det økende tilfanget av selvtester som er kommersielt tilgjengelig. Foreningen påpeker at slike tester vil føre til pågang hos fastleger og andre deler av helsetjenesten for tolkning, bekymringsavklaring, videre utredning og andre tiltak, noe som igjen har betydning for prioritering av helsetjenestens og samfunnets ressurser. 


2016

Innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten

Mens spesialisthelsetjenesten har systemer for systematisk prioritering, er dette i mindre grad tilfelle ved innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten. Spørsmålet som stilles i denne saken er om dagens finansieringssystemer, som for eksempel takstsystemet i fastlegeordningen, samt mangelen på systemer som ser innføring av teknologi samlet på tvers av kommunene, er til hinder for riktige prioriteringer og innovasjon i primærhelsetjenesten. I saken undersøkes i hvilken grad arbeidet kan systematiseres og samordnes mer hensiktsmessig.Ved vignettbehandlingen het saken "Pasientnær analyse ved diagnostisering av hjertesvikt og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten".


Prioriteringsmeldingen: Verdier i pasientens helsetjeneste

Prioriteringsmeldingen «Verdier i pasientenes helsetjeneste» (Meld. St. 34, 2015-2016) ble lagt fram av regjeringen 3. juni 2016. Den vil bli behandlet på Stortinget høsten 2016. Rådet vil  gjennom denne temasaken få en redegjørelse fra Helse- og omsorgsdepartementet om innholdet i meldingen, samt innspill fra ulike innledere. Rådet vedtok i forbindelse med behandlingen av vignett om verdispørsmål i helseøkonomi (sak 28/16-5), basert på forslag fra Erik Nord, at spørsmålene reist i vignetten kunne drøftes ved behandlingen av prioriteringsmeldingen.


Brukermedvirkning i prioriteringssaker

Både i mandatet til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten og i prioriteringsmeldingen "Verdier i pasientens helsetjeneste" fremheves viktigheten av brukermedvirkning og dialog med brukere. Brukermedvirkning kan sikre et bredere og bedre beslutningsgrunnlag i prioriteringsspørsmål. Likevel oppstår det en del konkrete spørsmål om hvordan brukermedvirkning skal gjennomføres i praksis, samt en del mer prinsipielle spørsmål omkring representasjon og mandat.


Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmkreft

Rådet drøftet i 2010 om det burde innføres et screeningprogram for tarmkreft, og anbefalte en forsiktig tilnærming i form av et pilotprosjekt. Les mer om saken  fra 2010 her.  Pilotprosjektet pågår fram til 2018 ved to helseforetak. Helsedirektoratet ønsker at rådet skal drøfte innføring av et nasjonalt screeningprogram nå, med sikte på å kunne komme med en anbefaling i prosessen fram mot statsbudsjettet for 2018.


Screening for idiopatisk skoliose

Idiopatisk  skoliose er en skjevhet/vridning i ryggen, som oppstår i ungdomsårene. Screening har til hensikt å oppdage skoliose tidlig med sikte på å starte korsettbehandling så tidlig at operasjon kan unngås. Vignetten reiser følgende problemstillinger:Bør det innføres rutinemessig screening for skoliose i Norge?På hvilken måte vil behandlingsresultatene påvirkes som følge av screening?Hvilke ressurser vil rutinemessig screening kreve, og vil ressursbruken stå i et rimelig forhold til eventuelle positive effekter av tiltaket?


Verdispørsmål for helseøkonomi og grenser for betalingsvillighet

Forslagsstiller, professor Erik Nord, spør hvordan etiske hensyn kan ivaretas og vektes når det avgjøres om tiltak skal finansieres i den offentlige helsetjenesten? Er det lettere å akseptere at yngre går foran eldre når hensikten er å vinne leveår, enn når hensikten er å dempe smerte eller bedre funksjon? Fanger prioritering etter det foreslåtte kriterium "absolutt prognosetap" opp dette skillet? Dette er blant spørsmålene som tas opp i vignetten. 


Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt rådet å vurdere om en vaksine mot humant papillomavirus (HPV) bør tilbys gutter gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. I dag utgjør andelen menn som rammes av HPV-relatert kreft om lag 1/4 av totalen HPV-relatert kreft.Rådet behandlet i 2008 sak om innføring av vaksinen for jenter: Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.Rådet behandlet vignett per e-post i april 2016.Saken er satt opp som en drøftingssak på rådsmøtet 2. juni 2016.


Økt tilbud om hjemmedialyse - hva skal til for å lykkes?

Hjemmedialyse er nylig vist å være et mer kostnadseffektivt behandlingstilbud enn dialyse på sykehus og i dialysesatellitter. I handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (2011-2015) er «økt satsing på desentralisert og hjemmebasert dialysebehandling for egnede pasienter» anført som en strategi. Det ser ut til at antall pasienter som dialyseres i satellitter øker, mens andelen i hjemmedialyse i hvert fall ikke ser ut til å øke. Pasientforeningens styreleder har i det offentlige ordskiftet stilt spørsmål ved hvorfor sykehusene «tviholder» på dialysepasientene.


Prioritering av akuttkirurgiske ressurser

Debatten om sykehusstruktur omfatter en rekke problemstillinger, men i liten grad har de prioriteringsmessige aspektene blitt debattert. Hvordan kan man sikre at begrensede akuttkirurgiske ressurser prioriteres på en god måte? Er det relevant å anvende prioriteringskriteriene også på spørsmål om beredskap?


Innspill fra sekretariatet til prioriteringsmeldingen

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har sekretariatet gått gjennom de prioriteringssakene rådet har arbeidet med, i perioden 2007-2015.


Tannhelsen i den voksne befolkningen

Tannhelsetjenesten i Norge består av både en offentlig og en privat sektor. Det finnes ikke noe sentralt register som kan fortelle hvordan det står til med den voksne befolkningens tannhelse og dette bidrar til at man vet relativt lite om denne gruppens tannhelse i Norge. Tannhelsetilbudet til den voksne befolkningen finnes hovedsakelig i privat sektor men prioriterte grupper og personer med tilstander/lidelser som gir rett til trygderefusjoner gjør at det hvert år utbetales store summer knyttet til tannhelse. Følgende spørsmål ønskes belyst i forbindelse med denne saken:-Prioriteres det riktig på tannhelsefeltet?-I hvilken grad vet vi hvordan det står til med tannhelsen i den voksne befolkningen?-I hvilken grad finnes sosial ulikhet i helse på tannhelseområdet?


Gentesting ved alvorlig sykdom

Persontilpasset medisin er i rask utvikling og kan medføre bedret behandlingstilbud. Tilbudet om genetisk testing skaper også utfordringer for pasientene og for helsetjenesten. Hvordan bør gentesting anvendes overfor ulike pasienter og friske personer?Saken kommer i første runde tilbake til rådet som en temasak hvor hensikten er å vise ulike mulige prioriteringsaspekt knyttet til genetiske tester som er initiert av helsetjenesten. Problemstillingene er overordnet formulert som:1.            Hvordan bør genetisk testing anvendes overfor pasienter med påvist sykdom og personer med påvist forhøyet risiko for alvorlig sykdom2.            Hvordan fungerer takstsystemet når teknologisk endringer gjør at nye metoder/teknikker kan gjennomføres? 


2015

Åpning - velkommen til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgsminister Bent Høie hilste det nyoppnevnte rådet på dets første møte 3.desember 2015


Like tilfeller vurderes ulikt? Ataluren og Duchennes muskeldystrofi

Etikkomiteen reiser problemstillingen om det er riktig at medikamenter skal utsettes for ulik vurdering, og mener medikamentet Ataluren (Translarna ®) egner seg som eksempel for å illustrere dette. Ataluren er et nytt medikament til behandling av en undergruppe av pasienter med Duchennes muskeldystrofi, en medfødt, progressiv sykdom som fører til muskelsvinn over tid. Den årlige prisen for legemiddelet ligger på mellom 3 og 10 millioner NOK per pasient, avhengig av kroppsvekt. Medikamentet tas utenfor sykehus og kommunale institusjoner, og dersom det skal finansieres av offentlige midler, dekkes derfor av folketrygden gjennom ordningen med individuell refusjon eller bidragsordningen.I dag gjøres det ikke kostnadseffektivitetsvurderinger i saksbehandlingen for disse ordningene. Kostnadseffektivitet inngår derimot som ett av kriteriene for innvilgelse av forhåndsgodkjent refusjon og i forbindelse med vurderingen av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Den enkelte lege som skal søke blir sittende med et stort prioriteringsansvar. Spørsmålet er om finansieringsordningene samlet skaper rettferdighet og likebehandling på tvers.


Åpenhet om premisser i prioritering

Beslutningsforum i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten har akseptert at prisen på enkelte dyre kreftlegemidler skal kunne holdes hemmelig.Hvilke konsekvenser vil hemmelige priser på enkeltlegemidler ha for rådets arbeid og for spørsmål som håndteres av andre prioriteringsorganer? Og hvordan kan man sikre at ulike tiltak og ulike pasientgrupper vurderes likeverdig med hensyn til om prioriteringskriteriene er oppfylt, når informasjon om kostnader ikke er kjent? 


Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Denne saken er en oppfølging sak om  kirurgisk behandling ved fedme som ble behandlet i rådet 10. februar 2014. Bakgrunnen for saken var den sterke økningen i denne typen kirurgi. I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme kan forebygges blant annet med strukturelle tiltak, hvordan styrke ikke- operative behandlingsmetoder, særlig hos barn, unge og familier samt hvordan unngå sykeliggjøring av barn i risikosonen.


Helse i utvikling 15

Prioriteringskonferansen Helse i utvikling 15 ble avholdt i Oslo Kongressenter 3. og 4.november 2015.


Legetjenesten i sykehjem

Sykehjemsforskriften pålegger kommunene å sørge for legetilsyn som en del av sykehjemstjenesten. I løpet av de siste årene har det vært en opptrapping av legetjenesten, og dekningsgraden er en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer innen pleie- og omsorgstjenestene. De senere årene, særlig som en konsekvens av Samhandlingsreformen, har på den annen side sykehjemsbeboerne blitt mer behandlings- og pleietrengende enn tidligere. Er legetjenesten i sykehjemmene tilstrekkelig når det gjelder kapasitet, kompetanse og kvalitet?


Helseatlas - Dagkirurgi i Norge 2011-2013

Det er stor internasjonal og nasjonal oppmerksomhet om overbehandling, variasjon i klinisk praksis og prioriteringer. Det har manglet norske analyser av omfang og fordeling av helsetjenester. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord, har derfor utviklet atlasfunksjonen helseatlas.no for dette formålet (se lenke).  Den første utgaven av helseatlaset omhandler dagkirurgiske tjenester.


Revisjon av prioriteringsveiledere

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har utviklet prioriteringsveiledere for 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Disse gir beslutningsstøtte i klinikken når det skal avgjøres hvilke pasienter som skal få rett til nødvendig helsehjelp og hvilken frist som skal settes for start av helsehjelp. Hensikten med veilederne er å få en mer lik praktisering av regelverket. Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, som vil tre i kraft 1.november 2015. Prioriteringsveilederne er under revidering i tråd med disse endringene. Revisjonsarbeidet startet våren 2014 og reviderte veiledere skal være klare når loven trer i kraft. 


2014

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Det er i dag ingen formalisert enighet om grenser for oppstart av behandling av svært premature barn. Ifølge Regional perinatalkomite i Helse Sør-Øst er det uklare grenser for når det skal igangsettes behandling av barnet ved en svært prematur fødsel. Perinatalkomiteen påpeker at det ved svangerskapsvarighet mellom 22 og 25 uker ikke er enhetlig praksis, og at pasienter derfor kan oppleve et svært ulikt behandlingstilbud.Behandling av ekstremt premature barn har konsekvenser for prioritering av helseressurser. Mange av de minste barna overlever med skader og har behov for oppfølging fra helsetjenesten og innen andre sektorer i lang tid. Det er ikke kjent hvorvidt ressursene som stilles til rådighet for oppfølging av disse pasientene, er økt i takt med at flere ekstremt premature barn blir behandlet og overlever den initiale behandlingen på sykehus.Saken har vært behandlet i rådet i flere runder. I desember 2015 ble tall fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister og svar på en spørreundersøkelse til norske føde- og nyfødtavdelinger lagt frem. For å belyse variasjon i behandlingspraksis. I februar 2017 blir det lagt frem resultater fra systematisk oppsummering av prognoser for ekstremt premature barn og ressursbruk.


Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder i Norge

Kunnskapssenteret har ferdigstilt rapporten om vurdering av effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av de ulike dialysetyper i Norge. Rapporten er bestilt av Helsedirektoratet og publisert i desember 2013. Funnene er interessante blant annet for grenseverdidiskusjonene.


Seminar: Hva får britene ut av sine offentlige helsekroner?

I samarbeid med Universitetet i Oslo (avdeling for helseledelse og helseøkonomi) arrangeres det seminar onsdag 26. mars kl 12.30-15.30 i Kunnskapssenterets auditorium. Vi får besøk av Karl Claxton, professor ved Universitetet i York, som har ledet en større studie gjennomført av NICE (National Institute for Health and Care Excellence).Studien har beregnet hva ressursbruk i ulike deler av National Health Service (NHS) generer av helse og leveår. Studien er basert på ressursbruk og årsaksspesifikk dødelighet, og slik har man beregnet hva det har kostet å generere et ekstra (kvalitetsjustert) leveår ved ulike tiltak i helsetjenesten.Førsteamanuensis Hans Olav Mellberg ved Universitetet i Oslo vil drøfte implikasjonene av denne studien for Norge, spesielt med henblikk på om et liknende prosjekt kunne gjennomføres i Norge.


Helse i utvikling 14

Rådet arrangerer den årlige prioriteringskonferansen Helse i utvikling i Oslo 18. og 19. november 2014 . Temaet er praksisnære prioriteringer i ulike deler av helsetjenesten. Program og påmelding


Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

ALS er en ikke-helbredelig muskelsykdom som også rammer pustemuskulaturen. Pasientene dør derfor ofte av pustesvikt. Ca 5% av pasientene mottar invasiv respiratorbehandling ved hjelp av trakeostomi ("hull på halsen"). Invasiv respiratorbehandling stiller betydelige krav til både pasient, pårørende og ivaretakelse av pleie og omsorg i respektive kommuner.Saken berører viktige prioriteringsspørsmål: har tiltaket forventet nytte og står kostnadene i et rimelig forhold til tiltakets effekt. I tillegg problematiseres at forpliktelsen til å gjøre individuelle vurderinger kan medføre geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.


Kirurgisk behandling ved fedme

Fedme er et økende folkehelseproblem, og stadig flere blir fedmeoperert i Norge. Et inngrep som for få år siden ble utført hos noen ganske få, er nå blitt en vanlig operasjon. Det er grunn til å drøfte om dette er en ønsket utvikling, eller om det bør iverksettes tiltak for at færre skal bli operert.Operasjonen går ut på at man gjør en permanent utsjalting av deler av magesekken, som regel kombinert med at deler av tarmen koples ut. Opererte pasienter trenger livslang oppfølging i helsetjenesten. Effekten av fedmekirurgi er godt dokumentert for vekttap og noen andre helserelaterte parametre. Inngrepet er også forbundet med alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både i tilslutning til operasjonen og på lengre sikt. Dette er imidlertid mangelfullt rapportert i publiserte artikler.


2013

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er en samordning og systematisering av arbeidet med å vurdere nye metoder. Målet er at alle nye metoder skal være funnet trygge og effektive før de tas i bruk.Systemet koordineres av Helsedirektoratet og har sin egen nettside .


Norheimutvalgets mandat og konsekvenser for rådets videre arbeid

21. juni 2013 kunngjorde Helse- og omsorgsdepartementet sammensetningen av og mandatet til det nye prioriteringsutvalget. Utvalget skal gå gjennom verdigrunnlaget for prioriteringer, slik som Lønningutvalgene 1 og 2 gjorde på hhv 80- og 90-tallet. Leder av utvalget er professor Ole Frithjof Norheim. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. september 2014.Norheimutvalget er gitt en meget konkret oppgave i å vurdere om det bør innføres grenser for hva som er et rimelig forhold mellom kostnader og effekt. Det er derfor hensiktsmessig at rådet ikke konkluderer i sin prinsipielle diskusjon av det samme spørsmålet samtidig som Norheimutvalget vurderer dette.


Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge

Saken gjelder barnevernsbarn som trenger helsehjelp fra Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PHBU).  Det er et mål å få tilrettelagt tidlig intervensjon, god behandling og oppfølging. Ca. 50.000 barn og unge mottar til enhver tid tjenester fra barnevernet – kommune og stat. Flere undersøkelser og forskningsprosjekter de siste årene har vist at barnevernsbarn har flere psykiske lidelser enn andre barn, samt at de i varierende grad får tilgang på rett behandling. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samarbeider om flere prosjekter som har som mål å bidra til å bedre situasjonen. Rådet behandler saken som temasak i desember 2015.


Innføring av et kostbart legemiddel for cystisk fibrose og ordningen med individuell refusjon

Vignetten ble presentert av Ingrid Miljeteig på møtet 10. juni 2013. Det ble i diskusjonen pekt på at saken i stor grad er knyttet opp mot legemidler for sjeldne tilstander. Rådsleder konkluderte med at rådet ønsket saken tilbake, og at den passet godt som ledd i behandlingen av sak om ”grenseverdi for offentlig betalingsvilje”.Saken har sitt opphav i en problemstilling fra Klinisk etikkomité i Helse Bergen. Den omhandler et nytt og kostbart legemiddel for en undergruppe av pasienter med cystisk fibrose (CF).  Komitéen mente prioriterings­aspektet i saken ikke er tilstrekkelig belyst på nasjonalt nivå. Å behandle disse pasientene har små konsekvenser for det totale helsebudsjettet fordi de er så få, men spørsmålet er om det er rettferdig i forhold til andre pasienter som dermed ikke får potensielt nyttig behandling.CF er en sjelden, arvelig, alvorlig og progressiv sykdom som særlig rammer lungene og tarmfunksjonen.Saken ble ferdig behandlet 7. april 2014.


Helse i utvikling 13

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten vil gjennomføre konferansen Helse i utvikling 13 i Oslo 5. og 6. november. Konferansen vil bli arrangert i Oslo kongressenter. For mer praktisk informasjon og program se forsiden eller klikk på lenken nedenfor.


Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet har vært et supplement til tilbud for enkelte pasientgrupper der behandling i varmere klima blir ansett som fordelaktig. Ordningen omfatter 3000 pasienter hvert år og kostet det offentlige 106 millioner kroner i 2011. Flere pasientgrupper ønsker å bli opptatt i ordningen.Rådet anbefalte i rådsmøtet 11. februar 2013 at nåværende ordning skulle fortsette, og at det skulle opprettes en arbeidsgruppe, blant annet for å klargjøre hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles for inkludering i ordningen. Videre anbefalte rådet at det skulle settes av midler innenfor ordningen til evaluering av effekt med sikte på å vurdere hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av behandlingsreiser. Saken ble ferdig behandlet 11.02.2014.


2012

Utgifter til helse i Norge sammenliknet med andre land

I Norge var de totale helseutgiftene på ca. 250 milliarder kroner i 2011, noe som tilsvarer ca. 50 000 kroner per innbygger eller 9 % av brutto nasjonalproduktet (BNP). Størrelsen på forbruket av helsetjenester i Norge sammenliknet med andre land er et tema som stadig er oppe til debatt, da det synes å være utfordringer knyttet til hvilket tallmateriale som skal leggest til grunn i slike sammenlikninger.


Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten

Kostnadseffektivitet utgjør, sammen med alvorlighet og behandlingseffekt, kriteriene som blir lagt til grunn når prioriteringer skal gjøres i norsk helsetjeneste. I prioriteringsforskriften heter det at kostnadene skal stå i et "rimelig forhold" til tiltakets effekt. Hva som er å regne som rimelig, er imidlertid ikke operasjonalisert i forskriften. Saken berører en rekke problemstillinger av etisk og samfunnsmessig karakter, som: Hva er helsetjenestens egentlige målsetting? Hva er alternativene til å fastsette en grenseverdi gjennom en åpen og transparent prosess? Hvordan kan en eventuell grenseverdi brukes til å prioritere mellom tiltak på ulike områder i helsesektoren?Disse problemstillingene er sentrale for Norheimutvalget , som skal levere sin rapport om kriterier for prioritering i september 2014.


Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD)

Preimplantasjons­genetisk diagnostikk (PGD) er betegnelsen på en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren. I Norge tillates PGD dersom det er en alvorlig og arvelig sykdom i familien, og det er stor fare for at et fremtidig barn arver sykdommen, og der årsaken til sykdommen i familien er kjent. Par kan få innvilget behandling etter søknad, og til nå har all behandling foregått i utlandet. Det finnes ingen god kunnskap om utbyttet av behandlingen av norske pasienter. Det er også svakheter ved dokumentasjon av kostnader ved behandlingen. PGD reiser med dette noen sentrale prioriteringsmessige utfordringer.


Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste – orientering om prosjekt

Rådet vedtok 7.12.2009 vignetten ”Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?”. I diskusjonen av vignetten ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten.Avdelingsdirektør Jon Torgeir Lunke i Helsedirektoratet har i sin masteroppgave for det erfaringsbaserte studiet i helseledelse og helseøkonomi tatt opp disse temaene. Som ledd i sin masteroppgave planlegger han å intervjue medlemmene i Nasjonalt råd om deres holdninger til prioriteringskriterier og behov for rammeverk for prioriteringsarbeidet i kommunal sektor.


Utviklingstrekkrapporten 2012

Helsedirektoratet har fra 2006 gitt ut Utviklingstrekkrapporten, som en analyse av utvalgte områder av helsesektoren. Utviklingstrekkrapporten 2012, som ble lansert 22. mars, har tittel ”Prioritering i helsesektoren - verdigrunnlag, status og utfordringer”.


Strategi 2020 - Helse Midt-Norge

Daniel Haga vil orientere om Helse Midt-Norges strategiprosess. Den løfter betydelige dilemmaer knyttet til fire hovedutfordringer: befolkningens behov og sammensetning endres, kravet til dokumentert kvalitet øker, ansatte blir en knapphets ressurs og økomomien til sykehusene kan ikke fortsette å øke.


Helse i utvikling 12

”Helse i utvikling 12” ble arrangert 1. november 2012 på Ullevål Stadion i Oslo. Tema for konferansen var prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.


2011

Informasjon om utviklingen i helsetjenesten – SAMDATA

SAMDATA er sammenlikningsdata for spesialisthelsetjenesten og presenterer data og indikatorer på ressursinnsats (kostnader og personell), ressursutnytting (produktivitet) og bruk av tjenester. Dataene omfatter både somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt kostnader og finansiering for den samlede spesialisthelsetjenesten. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen vil gi en presentasjon basert på tall fra SAMDATA publisert i begynnelsen av september. Presentasjonen vil bli gjort tilgjengelig i forbindelse med møtet 19. september.


Offentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag

Program for offentlig initierte kliniske studier (OIKS) på kreftområdet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Programmet finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med et årlig budsjett på 20 millioner kroner, totalt kr 100 millioner i programperioden 2011-2015.Det er lagt opp til en todelt prosess der Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag til forskningstemaer fra relevante aktører og prioritere temaforslagene. Våren 2012 fikk tre prosjekter innvilget forskningsmidler på bakgrunn av en utlysning på temaet "individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter". Etter denne tildelingen tok rådet til orde for at midlene i større grad burde rettes mot praksisnære problemstillinger. Våren 2014 fikk to prosjekter støtte.  Siste utlysning (15 millioner) er planlagt i februar 2015, med tematikken "Praksisnære sammenlignende effektstudier av etablerte tiltak". (Mer informasjon på  programmets hjemmeside )


Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren - en veileder

Helsedirektoratets veileder "Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren" har høringsfrist 7. oktober. Sjeldne sykdommer er på oppfordring fra rådet grundig drøftet i veilederen.


Nasjonal helse- og omsorgsplan

Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.


Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

I dag inngår ultralydundersøkelser som rutineundersøkelsen i uke 17–19 og ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Etableringen av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet er en sak som det for tiden er betydelig allmenn og politisk interesse for og uenighet omkring. Helsedirektoratet har ønsket at Nasjonalt råd skal diskutere om man skal etablere et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet.


Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester

Drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og fra den øvrige befolkningen. Minoritets­befolkningen utgjør ikke en homogen gruppe; ulike problemstillinger vil variere med for eksempel med kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Temaet "minoritetshelse" er omfattende og berører mange av rådets mandatområder. Et undertema om innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon ble drøftet 4. juni 2012. 


2010

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan

Nasjonal helseplan (2007-2010) hadde som et av sine tiltak under "Gjennomgående strategiske områder" (kvalitet og prioritering) etableringen av et Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble reist en del målsettinger for dette tiltaket, som også ble ført videre i rådets mandat. Ettersom det nå skal utarbeides en ny helseplan, og rådets første periode vil bli evaluert, er det tid for å oppsummere status og diskutere fremtidige utfordringer.


Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten arrangerer et fagseminar i Helsedirektoratet 28. oktober 2010. Tema for seminaret er kreftscreening. 5 kreftformer som er aktuelle for screening i Norge (bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata) vil bli belyst.


Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.


Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge

Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostandskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organsiering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger.


Hva vil de viktige prioritereringsspørsmålene være fremover?

Sekretariatet har i forbindelse med konferansen ”Helse i Utvikling 10” i samarbeid med ukemagasinet Mandag Morgen® fått utarbeidet to bakgrunnsdokumenter. Dokumentene sier noe om hva dagens ledere i helsesektoren ser på som de største prioriteringsutfordringene fremover. Sekretariatet har, i samråd med leder, ønsket å legge frem dokumentene for generell diskusjon blant Rådets medlemmer. Det er også tenkt at begge de to saksdokumentene vil kunne inngå i bakgrunnsmaterialet for den kommende evalueringen av rådet. Evalueringen, skal gjennomføres i løpet av 2010.


2009

Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?

Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten?I møte 2.juni 2016 ble denne saken utkvittert og skal ikke behandles i rådet. Se mer informasjon her under "Oppfølging av tidligere saker og vedtak".


Influensapandemi – problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1)

Helsedirektoratet har bedt om at det holdes av noe tid til å informere om og diskutere spørsmål knyttet til influensa A (H1N1). Da situasjonen endrer seg svært raskt vil det ikke bli sendt ut sakspapirer til denne saken sammen med den ordinære møteinnkallingen. Eventuelle sakspapirer vil således bli sendt ut rett i forkant av møtet 21/9-2009.


Utfasing av metoder i helsevesenet

Dagens helsevesen har  behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen er relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi.Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk?


Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 20. april 2009 en vignette med tittelen ”Prioritering i forbindelse med sjeldne/alvorlige sykdommer” (arkivnummer 09/224). Rådet besluttet å arbeide videre med sakens problemstillinger. Saken vil, etter planen behandles over to møter. I det første møtet tar vi sikte på å legge frem en bred fremstilling av sakens problemstillinger, herunder en diskusjon om de kriteriene som oppstilles i prioriteringsforskriftens § 2-1.


Konferansen "Helse i Utvikling 09"

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.


Spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har arbeidet en tid med muligheten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. En mulig målsetning for en spørreundersøkels vil for eksempel kunne være å kartlegge viktige samfunnsgruppers holdning til prioriterings- og kvalitetsspørsmål i helsevesenet. Før Sekretariatet går videre med dette arebeidet, vil det være viktige å få avklart om en spørreundersøkelse er av interesse for Rådets medlemmer.


2008

Innføring av innsatsstyrt finansiering innefor psykisk helsevern

Denne vignetten har sin bakgrunn i temasaken om ”Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten – vurdering og tiltak”, som Rådet behandlet den 28. januar 2008. Rådets leder oppsummerte der diskusjonen med at problemer knyttet til finansieringen av tjenestene er aktuelle for videre behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. En mulig problemstilling for en slik vignett vil kunne være knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern. I etterkant av dette møtet har rådets medlem Torunn Alveng i tillegg fremmet et forslag om at Rådet ser nærmere på problemstillinger knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern.


Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål?

Tall fra Helsedirektoratet tyder på at det de siste årene har vært en lavere økning i antall nye allmennlegestillinger sammenliknet med nye stillinger i spesialisthelsetjenesten. Under behandling av en tidligere sak i Nasjonalt råd ble det av flere pekte på det de oppfattet som en økende skjevhet i utviklingen når det gjelder antall legestillinger i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.Rådet inviteres i denne saken til å diskutere om dette er en ønskelig utvikling, eller om noe må gjøres?


Positronemisjonstomografi (PET)

PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.


Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak.Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.


Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten - vurdering og tiltak

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har under flere saker berørt problemstillinger knyttet til finansieringen av helsetjenesten. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, sett behov for å løfte frem en mer generell sak knyttet til dagens finansieringsordning av spesialisthelsetjenesten. Denne saken legges frem for Rådet som ”temasak”, hvilket innebærer at det ikke legges opp til at Rådet skal komme med en konkret anbefaling eller et vedtak i saken. Rådets medlemmer blir likevel oppfordret til å reflektere over om saken inneholder problemstillinger som vil kunne være aktuelle å drøfte på et senere tidspunkt.


Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).


Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger

Behovet for offentlig finansierte kliniske studier ble første gang belyst i rådsmøtet 11. juni 2007, deretter i ytterligere to møter: 8. oktober 2007 og 28. januar 2008. Rådet sendte februar 2008 et brev til Helse· og omsorgsdepartementet og anmodet departementet til å ta stilling til en etablering av et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger.Saken er etterfulgt av to saker i rådet:Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdetOffentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag


2007

Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten

Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp.Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften. 


Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser

Helsedirektoratet igangsatte i 2004 et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Direktoratets faggrupp foreslår i sitt forslag til retningslinjer nye tiltaksgrenser for hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak. Videre anbefaler den at medikamentell forebygging må begrunnes i en vurdering av samlet kardiovaskulær risiko ved bruk av en norsktilpasset risikotabell som redskap for risikoberegning. Nasjonalt råd diskuterte under sin behandling av saken fastsettelse av tiltaksgrenser, behandlingsmål, samt etiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.