Tema: Samhandling i helsetjenesten

Under dette temaet finner du de sakene hvor Rådet har diskutert problemstillinger knyttet til arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.


2017

Samdata kommune

Formålet med prosjektet Samdata kommune er å bistå helsemyndigheter og kommuner med relevante data og analyser av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten viser utviklingstall og analyser på nasjonalt og regionalt nivå for årene 2010-2015. Variasjoner mellom norske kommuner er betydelig større for primærhelsetjenester enn for spesialisthelsetjenester. Kompleksiteten i data kan ofte være stor og årsakene til kommunal variasjon kan være mange. Dette gjør det viktig å stille spørsmål ved om variasjonene er knyttet til systematiske kjennetegn ved kommunene og om hva konsekvensene av slik variasjon kan være, for eksempel med hensyn til bruk av spesialisthelsetjenester. 


Frivillighet og prioritering

Frivilliges bistand og deltakelse på helse- og omsorgsfeltet skjer på mange ulike måter. Frivillighet trekkes stadig oftere fram som en nødvendig ressurs i helse- og omsorgstjenestene.  I Norheimutvalgets utredning om prioritering fra 2014 og prioriteringsmeldingen fra 2016 har frivillighet ikke vært et tema. Det er likevel mulig å se at det kan finnes prioriteringsutfordringer når tjenester tilbys i grenselandet mellom offentlig helse- og omsorgstjeneste og frivillig sektor. På hvilken måte, og i hvilken grad, regnes frivillig innsats inn i de prioriteringene som gjøres i helse- og omsorgstjenesten?Tidligere har rådet sett på problemstillinger knyttet til gaver fra private givere som i neste runde legger føringer for hvordan helsetjenesten prioriterer sine ressurser. Kan det tenkes at lignende situasjoner kan oppstå når det er snakk om frivillig, ulønnet arbeidsinnsats?I hvilken grad gjøres prioriteringsvurderinger i tråd med prioriteringskriteriene når det deles ut midler til frivillige organisasjoner og tiltak som er ment å bidra med innsats på helse- og omsorgsfeltet? I hvilken grad kan frivillig bistand medføre at andre tiltak med større samfunnsnytte fortrenges? Eller motsatt, at verdien av den frivillige bistanden ikke i tilstrekkelig grad gis uttelling når tiltak ses opp mot hverandre? Hvordan prioriteres de brukere og pasienter som får bistand av frivillige i forhold til andre brukere og pasienter som har behov for hjelp?


Kommersielt tilgjengelige egentester

Norsk forening for allmennmedisin har fremmet et forslag til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten om å drøfte prioriteringskonsekvenser av det økende tilfanget av selvtester som er kommersielt tilgjengelig. Foreningen påpeker at slike tester vil føre til pågang hos fastleger og andre deler av helsetjenesten for tolkning, bekymringsavklaring, videre utredning og andre tiltak, noe som igjen har betydning for prioritering av helsetjenestens og samfunnets ressurser. 


2016

Brukermedvirkning i prioriteringssaker

Både i mandatet til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten og i prioriteringsmeldingen "Verdier i pasientens helsetjeneste" fremheves viktigheten av brukermedvirkning og dialog med brukere. Brukermedvirkning kan sikre et bredere og bedre beslutningsgrunnlag i prioriteringsspørsmål. Likevel oppstår det en del konkrete spørsmål om hvordan brukermedvirkning skal gjennomføres i praksis, samt en del mer prinsipielle spørsmål omkring representasjon og mandat.


Screening for idiopatisk skoliose

Idiopatisk  skoliose er en skjevhet/vridning i ryggen, som oppstår i ungdomsårene. Screening har til hensikt å oppdage skoliose tidlig med sikte på å starte korsettbehandling så tidlig at operasjon kan unngås. Vignetten reiser følgende problemstillinger:Bør det innføres rutinemessig screening for skoliose i Norge?På hvilken måte vil behandlingsresultatene påvirkes som følge av screening?Hvilke ressurser vil rutinemessig screening kreve, og vil ressursbruken stå i et rimelig forhold til eventuelle positive effekter av tiltaket?


Helsesjekk av flyktninger og asylsøkere

I likhet med resten av Europa har antall asylsøkere i Norge økt kraftig det siste året. I 2014 kom det i alt om lag 11 500 personer, mens det per november 2015 var kommet drøyt 30 000 personer. Den store økningen i antall asylsøkere i 2015 har også skapt press på helsetjenesten. I Nasjonalt råds møte 3. desember 2015 fremmet på denne bakgrunn rådets leder en sak om  hvordan helseundersøkelser av flyktninger og asylsøkere bør organiseres. Når børe en eventuelt helseundersøkelse finne sted, og hvor omfattende bør den i så fall være?


2015

Legetjenesten i sykehjem

Sykehjemsforskriften pålegger kommunene å sørge for legetilsyn som en del av sykehjemstjenesten. I løpet av de siste årene har det vært en opptrapping av legetjenesten, og dekningsgraden er en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer innen pleie- og omsorgstjenestene. De senere årene, særlig som en konsekvens av Samhandlingsreformen, har på den annen side sykehjemsbeboerne blitt mer behandlings- og pleietrengende enn tidligere. Er legetjenesten i sykehjemmene tilstrekkelig når det gjelder kapasitet, kompetanse og kvalitet?


2014

Rehabilitering - hva skal til for å lykkes?

Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Rådet inviteres til å komme med innspill tidlig i arbeidet med denne planen.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.


Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

ALS er en ikke-helbredelig muskelsykdom som også rammer pustemuskulaturen. Pasientene dør derfor ofte av pustesvikt. Ca 5% av pasientene mottar invasiv respiratorbehandling ved hjelp av trakeostomi ("hull på halsen"). Invasiv respiratorbehandling stiller betydelige krav til både pasient, pårørende og ivaretakelse av pleie og omsorg i respektive kommuner.Saken berører viktige prioriteringsspørsmål: har tiltaket forventet nytte og står kostnadene i et rimelig forhold til tiltakets effekt. I tillegg problematiseres at forpliktelsen til å gjøre individuelle vurderinger kan medføre geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.


2013

2011

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.


Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen

Innenfor spesialisthelsetjensten har man siden 2001 hatt ordningen med pasientansvarlig lege. Denne er hjemlet i § 3-7 i lov om spesialisthelsetjenester, og det er også utarbeidet en forskrift til bestemmelsen. Til tross for at ordningen er forskriftsfestet, noe som innebærer at helseforetakene er forpliktet til å gjennomføre den, og at avvik skal rapporteres, dukker det fra tid til annen opp oppslag i media om manglende kontinuitet i oppfølgingen av pasienter. Kontinuitet i pasientbehandling er altså en overordnet politisk målsetning. Hovedspørsmålet som denne vignetten reiser, er hvilke virkemidler har vi for å få det til?I møte 2.juni 2016 ble denne saken utkvittert og skal ikke behandles i rådet. Se mer informasjon her under "Oppfølging av tidligere saker og vedtak". 


Hjemmerespiratorbehandling

I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Dette tilsvarer ca 21 pasienter pr 100 000 innbyggere. Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. Nasjonalt råd har hatt tre vignetter til behandling, og vedtok å drøfte to av disse; om ulikheter i bruk av hjemmerespiratorbehandling og om utfordringer knyttet til organisering og samhandling. Saken ble ferdigbehandlet i mai 2008.


2010

Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende

Tidligere rådsmedlem Siri Tau Ursin initierte rådets diskusjon om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende i 2010. Hun opplevde i sin arbeidshverdag på en intensivavdeling at det ofte er enklere å tilby livsforlengende, høyteknologisk behandling enn å drøfte om man bør avstå fra slik behandling og heller legge til rette for gode dødsleier. Tematikken ble drøftet på rådets konferanse i 2011. Se: Helse i utvikling 11 - parallell 3 .  På bakgrunn av rådets diskusjoner ble det igangsatt et prosjekt i Kunnskapssenteret om effekt av tiltak for å finne passende behandlingsnivå og -intensitet hos alvorlig syke og døende. Rådet har ønsket å ta opp igjen problematikken til drøfting etter at rapporten fra Kunnskapssenterets prosjekt ble publisert i oktober 2014.  


Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten – med fokus på fastlegenes henvisning

I det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten når utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i førstelinje og eller mer spesialisert oppfølging er påkrevd. Kommunikasjonen mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis.


2009

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem Målet med undersøkelsen er å danne gunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det vil bli gitt en orientering om undersøkelsen under Rådets møte 7. desember 2009.


Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten skal i følge sitt mandat fokusere på "spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten". Helse- og omsorgsdepartementet har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Nasjonalt råd vil i tiden fremover diskutere meldingens innhold. 


Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?

Rehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt å fokusere på ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har fått tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov.


Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen)

Det er et viktig mål for samhandlingsreformen at en større del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil være at spesialisert diagnostikk også tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer,  helsehus og distriksmedisinske senter. Ullevål universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt med mobil røntgen, hvor man tilbyr røntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at undersøkelsene holder kvalitetsmessige mål, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Når besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som understøtter dette.


2008

2007

Korridorpasienter- hva hjelper?

De regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har store utfordringer knyttet til såkalte ”korridorpasienter”. Nasjonalt råd ba derfor Helse Sør-Øst RHF om å gi en kort orientering om årsakene til at fenomenet oppstår, samt mulige løsninger for å kunne unngå denne typen problemer i fremtiden.


Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”

Individuell plan er et verktøy i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er særlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser. Mange pasienter/brukere kjenner ikke til muligheten for å få utarbeidet en individuell plan. Spørsmålet er om det eksisterer organisatoriske hindere for å få til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverktøyet ”individuell plan”?  Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november 2007. I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Rådet for dermed saken fremlagt i møtet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse Sør-Øst, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.