Tema: Innføring av ny teknologi

Under dette temaet finner du saker hvor Nasjonalt råd har drøftet spørsmål knyttet til innføringen av ny og kostbar teknologi eller medikamenter.


2017

Offentlig initierte kliniske studier - sluttrapport

Rådet var en viktig initiativtaker til forskningsprogrammet «Offentlig initierte kliniske studier», som løp fra 2011 til 2015. Det foreligger nå en sluttrapport fra Forskningsrådet.


Kommersielt tilgjengelige egentester

Norsk forening for allmennmedisin har fremmet et forslag til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten om å drøfte prioriteringskonsekvenser av det økende tilfanget av selvtester som er kommersielt tilgjengelig. Foreningen påpeker at slike tester vil føre til pågang hos fastleger og andre deler av helsetjenesten for tolkning, bekymringsavklaring, videre utredning og andre tiltak, noe som igjen har betydning for prioritering av helsetjenestens og samfunnets ressurser. 


2016

Innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten

Mens spesialisthelsetjenesten har systemer for systematisk prioritering, er dette i mindre grad tilfelle ved innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten. Spørsmålet som stilles i denne saken er om dagens finansieringssystemer, som for eksempel takstsystemet i fastlegeordningen, samt mangelen på systemer som ser innføring av teknologi samlet på tvers av kommunene, er til hinder for riktige prioriteringer og innovasjon i primærhelsetjenesten. I saken undersøkes i hvilken grad arbeidet kan systematiseres og samordnes mer hensiktsmessig.Ved vignettbehandlingen het saken "Pasientnær analyse ved diagnostisering av hjertesvikt og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten".


Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt rådet å vurdere om en vaksine mot humant papillomavirus (HPV) bør tilbys gutter gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. I dag utgjør andelen menn som rammes av HPV-relatert kreft om lag 1/4 av totalen HPV-relatert kreft.Rådet behandlet i 2008 sak om innføring av vaksinen for jenter: Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.Rådet behandlet vignett per e-post i april 2016.Saken er satt opp som en drøftingssak på rådsmøtet 2. juni 2016.


2015

MS og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS)

I fagtidsskrifter og i pressen pågår en prioriteringsdiskusjon om etablering av et nytt behandlingstilbud til pasienter med multippel sklerose (MS). Det er søkt om å etablere en nasjonal behandlingstjeneste for slik behandling, og saken utredes i det nasjonale systemet for innføring av nye metoder.


2014

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Det er i dag ingen formalisert enighet om grenser for oppstart av behandling av svært premature barn. Ifølge Regional perinatalkomite i Helse Sør-Øst er det uklare grenser for når det skal igangsettes behandling av barnet ved en svært prematur fødsel. Perinatalkomiteen påpeker at det ved svangerskapsvarighet mellom 22 og 25 uker ikke er enhetlig praksis, og at pasienter derfor kan oppleve et svært ulikt behandlingstilbud.Behandling av ekstremt premature barn har konsekvenser for prioritering av helseressurser. Mange av de minste barna overlever med skader og har behov for oppfølging fra helsetjenesten og innen andre sektorer i lang tid. Det er ikke kjent hvorvidt ressursene som stilles til rådighet for oppfølging av disse pasientene, er økt i takt med at flere ekstremt premature barn blir behandlet og overlever den initiale behandlingen på sykehus.Saken har vært behandlet i rådet i flere runder. I desember 2015 ble tall fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister og svar på en spørreundersøkelse til norske føde- og nyfødtavdelinger lagt frem. For å belyse variasjon i behandlingspraksis. I februar 2017 blir det lagt frem resultater fra systematisk oppsummering av prognoser for ekstremt premature barn og ressursbruk.


Kirurgisk behandling ved fedme

Fedme er et økende folkehelseproblem, og stadig flere blir fedmeoperert i Norge. Et inngrep som for få år siden ble utført hos noen ganske få, er nå blitt en vanlig operasjon. Det er grunn til å drøfte om dette er en ønsket utvikling, eller om det bør iverksettes tiltak for at færre skal bli operert.Operasjonen går ut på at man gjør en permanent utsjalting av deler av magesekken, som regel kombinert med at deler av tarmen koples ut. Opererte pasienter trenger livslang oppfølging i helsetjenesten. Effekten av fedmekirurgi er godt dokumentert for vekttap og noen andre helserelaterte parametre. Inngrepet er også forbundet med alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både i tilslutning til operasjonen og på lengre sikt. Dette er imidlertid mangelfullt rapportert i publiserte artikler.


2013

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er en samordning og systematisering av arbeidet med å vurdere nye metoder. Målet er at alle nye metoder skal være funnet trygge og effektive før de tas i bruk.Systemet koordineres av Helsedirektoratet og har sin egen nettside .


Innføring av et kostbart legemiddel for cystisk fibrose og ordningen med individuell refusjon

Vignetten ble presentert av Ingrid Miljeteig på møtet 10. juni 2013. Det ble i diskusjonen pekt på at saken i stor grad er knyttet opp mot legemidler for sjeldne tilstander. Rådsleder konkluderte med at rådet ønsket saken tilbake, og at den passet godt som ledd i behandlingen av sak om ”grenseverdi for offentlig betalingsvilje”.Saken har sitt opphav i en problemstilling fra Klinisk etikkomité i Helse Bergen. Den omhandler et nytt og kostbart legemiddel for en undergruppe av pasienter med cystisk fibrose (CF).  Komitéen mente prioriterings­aspektet i saken ikke er tilstrekkelig belyst på nasjonalt nivå. Å behandle disse pasientene har små konsekvenser for det totale helsebudsjettet fordi de er så få, men spørsmålet er om det er rettferdig i forhold til andre pasienter som dermed ikke får potensielt nyttig behandling.CF er en sjelden, arvelig, alvorlig og progressiv sykdom som særlig rammer lungene og tarmfunksjonen.Saken ble ferdig behandlet 7. april 2014.


Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Helsedirektoratet ønsker å gjennomføre et prosjekt, som inkluderer kvinner i alderen 34-69 år, for å sammenlikne screening for HPV infeksjon med etablert screening (screening for celleforandringer). Helse- og omsorgsdepartementet ønsket en behandling i rådet. Vignetten ble vedtatt 15. april2013.Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft anbefaler kvinner i alderen 25-69 år å ta celleprøver fra livmorhalsen hvert tredje år. Infeksjon med såkalt høyrisiko humant papilloma virus (hrHPV) er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft.Ny teknologi gjør det mulig å teste celleprøver for HPV.Forekomsten av livmorhalskreft i Norge har vært avtagende siden 1970 tallet. Om lag 300 kvinner i Norge rammes hvert år, av disse er halvparten under 50 år. I 2009 døde 73 kvinner av livmorhalskreft i Norge. I motsetning til mange andre kreftformer har livmorhalskreft en kjent årsak.Saken ble ferdigbehandlet 16. september 2013.


Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel

Bakgrunnen for saken var en uttrykt bekymring blant allmennleger om at en organisert screening for barseldepresjon er under innføring i Norge, uten at dette har vært vurdert av sentrale helsemyndigheter.Saken ble ferdig behandlet 11.02.2013.


Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Pasienter med alvorlig hjertesvikt har betydelig forverret livskvalitet og forkortet levetid.Implanterbare hjertepumper (LVAD - Left Ventricular Assist Device) gir støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. I rådsmøtet november 2009 konkluderte rådet med at behandling med hjertepumpe var å anse som utprøvende og at hjertepumpe kun burde tilbys pasienter som ville ha nytte av den for en avgrenset periode (for eksempel i påvente av hjertetransplantasjon).I 2012 ønsket Stortinget denne saken behandlet i rådet etter et representantforslag. I rådsmøtet desember 2013 la rådet til grunn at implanterbar hjertepumpe kunne gi forlenget levetid og økt livskvalitet for nøye utvalgte pasienter med alvorlig hjertesvikt. Rådet anbefalte indikasjonen for varig implanterbar hjertepumpe skulle utvides til å gjelde selekterte pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke tilfredsstiller kriteriene for hjertetransplantasjon.


2012

Mobile CT-ambulanser for tidligere trombolytisk hjerneslagbehandling

Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer, den tredje hyppigste dødsårsak og en viktig årsak til alvorlig funksjonshemming. De senere årene er akuttbehandlingen av slagpasienter radikalt endret. Mens man for få år siden ikke hadde aktiv behandling å tilby, finnes det nå etablerte, vel dokumenterte behandlingstilbud også i akuttfasen.Teknologi for å kunne skille ut pasienter med behov for trombolysebehandling prehospitalt er under utvikling. Rådet bes vurdere om det vil drøfte en sak om mobile slagenheter med CT bør innføres som en del av akuttjenesten i Norge. I rådsmøtet 2. juni 2014 besluttet rådet at saken ikke kommer snarlig til drøfting, fordi det pågår et forskningsprosjekt.


Robotassistert kirurgi i Norge

Robotassistert kirurgi er en ny metode for kikkhullskirurgi. Kirurgen sitter ved en arbeidskonsoll og styrer robotarmene som bringes inn i pasienten gjennom små hull.Rådet drøftet 17. september 2012 bruk, utvikling og finansiering av robotassistert kirurgi i Norge. Rådet ba om at fagdirektørene ved RHFene skulle foreslå en plan for dokumentasjon for eksempel ved bruk av registre og medisinsk metodevurdering. Som et umiddelbart tiltak forventet rådet at alle inngrep som gjøres robotassistert, kodes som dette i Norsk pasientregister. Rådet ba samtidig Helsedirektoratet vurdere om den sterke økningen i kirurgisk fjerning av prostatakjertelen var i pasientenes interesse.


Innføring av vaksine mot rotavirusinfeksjon

Folkehelseinstituttet anbefalte høsten 2011 å innføre vaksine mot rotavirusinfeksjon i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Rotavirus smitter vanligvis ved nærkontakt og gir magesyke (gastroenteritt) som rammer praktisk talt alle barn i verden før de fyller fem år. I Norge er rotavirussykdom sjelden dødelig, men den forårsaker om lag 900 sykehusinnleggelser og 5-10000 legebesøk hvert år for barn under fem år. Rådet skal vurdere om vaksine bør anbefales, og vil diskutere en eventuell innføring av vaksine opp mot de tre prioriteringskriteriene alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet. 


2011

Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten

Spørsmål knyttet til innføring av nye antikoalugasjonsmidler er viktig fordi det gjelder mange pasienter. Både legemiddelkostnadene og kostnadene i forbindelse med monitorering er høye og bivirkningene alvorlige. Etter vignettdiskusjonen 5. desember 2011 oppsummerte rådets leder med at rådet skal behandle saken når de pågående prosessene er kommet lenger, og det foreligger dokumentasjon i form av HTA-vurderinger.I rådsmøtet 2. desember 2013 vedtok rådet at "De ordinære prosessene knyttet til refusjon og retningslinjer er nå gjennomført, og det er ingen gjenværende momenter igjen for rådet å drøfte. Saken kvitteres derfor ut."


Innføring av nye kreftlegemidler

Nye kreftlegemidler kan gi pasienter med alvorlig sykdom et tilbud om livsforlengende behandling. Utstrakt bruk av disse nye legemidlene vil kreve store ressurser. Fordi det utvikles mange nye legemidler innen kreftområdet, må det regelmessig tas beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk. Disse beslutningene tas nå av et beslutningsforum, som er en del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten .


Behov for å etablere et helhetlig perspektiv på innføring av nye legemidler i helsetjenesten

Introduksjon av legemidler i spesialisthelsetjenesten har implikasjoner for bruken i primærhelsetjenesten.  Det er behov for å vurdere hvilke forutsetninger som bør være oppfylt for at det skal være akseptabelt å benytte legemidler som ikke er godkjente, som tilbys gratis fra produsenten. Det er også aktuelt å diskutere hvordan det kan etableres en ordning som kan bidra til en helhetlig vurderinger av grunnlaget og konsekvenser av  innføring av nye og potensielt kostbare legemidler for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.I møte 2.juni 2016 ble denne saken utkvittert og skal ikke behandles i rådet. Se mer informasjon her under "Oppfølging av tidligere saker og vedtak". 


Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Rådet anbefalte i 2008 at det burde etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriterings­beslutninger. Etter at rådet var ferdig med sin behandling ble saken oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). HOD vil derfor orientere om departementets arbeid og rådets rolle i den nye satsingen.


2010

Testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere

Tiltak for å hindre smitte gjennom blodoverføring er todelt i Norge; en streng seleksjon av blodgiverne, og testing av mulige smittestoffer i blodet fra giverne. Testing av smittestoffer i blodet har vært utredet på oppdrag fra Helsedirektoratet. En problemstilling i utredningen er om smittetestingen bør utvides, for å sikrere avdekke om blodet er infisert med virus ( hepatitt B og C, HIV). Bør Norge innføre testing for virusspesifikke nukleinsyrer (NAT- testing) i blod fra blodgivere, i tillegg til de testene vi har?


Gjøres det for mange MR-kne undersøkelser?

Bruk av MR diagnostikk har økt kraftig de senere årene. Generelt forligger det færre nyttevurderinger av helseutfall for diagnostikk, men det foreligger data som tyder på at MR undersøkelser av knær ikke er nyttig for personer over 40-50 år med uspesifikke kneplager. Bruker samfunnet for mye ressurser på undersøkelser som ikke er godt dokumentert nyttige? Er det behov for klarere retningslinjer for henvisning til MR kne for pasienter >40-50 år med uspesifikke kneplager?


Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon

Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon, ”off-label” bruk, omfatter forskrivning av registrerte legemidler utenfor godkjent bruksområde. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere behandlet en sak som berører denne problemstillingen: ”Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin”. Hvordan kan eller bør den norske helsetjenesten håndtere off-label bruk av legemidler? 


Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende

Tidligere rådsmedlem Siri Tau Ursin initierte rådets diskusjon om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende i 2010. Hun opplevde i sin arbeidshverdag på en intensivavdeling at det ofte er enklere å tilby livsforlengende, høyteknologisk behandling enn å drøfte om man bør avstå fra slik behandling og heller legge til rette for gode dødsleier. Tematikken ble drøftet på rådets konferanse i 2011. Se: Helse i utvikling 11 - parallell 3 .  På bakgrunn av rådets diskusjoner ble det igangsatt et prosjekt i Kunnskapssenteret om effekt av tiltak for å finne passende behandlingsnivå og -intensitet hos alvorlig syke og døende. Rådet har ønsket å ta opp igjen problematikken til drøfting etter at rapporten fra Kunnskapssenterets prosjekt ble publisert i oktober 2014.  


Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde

Rådet har ved flere anledninger drøftet problemstillinger knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi, blant annet knyttet til bruk av Lucentis i forhold til Avastin ved våt AMD. Saken er på nytt aktualisert ved en henvendelse til Rådet fra Legemiddelindustrien (LMI) i brev av 11. januar 2010. I brevet av refereres det til at myndighetene er svært tydelige på at utgangspunktet for behandling med legemidler er at det skal benyttes preparater med markedsføringstillatelse (MT), men uttrykker bekymring over at dette likevel i liten grad følges opp. 


Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Kreft i tykk- og endetarm (kolorektalkreft) forekommer hyppig i Norge, både hos kvinner og menn. Kolorektalkreft utvikler seg over lang tid fra forstadier, og  overlevelsen avhenger mye av stadium ved diagnosetidspunktet. Denne kreftformen skulle således egne seg godt for screening.  Det er gjort flere studier og oppsummeringer om screening for kolorektalkreft, både internasjonalt og nasjonalt fra Kunnskapssenteret. Hensikten har vært å vurdere effekt av screening på mortalitet og insidens av kolorektalkreft samt å vurdere testegenskaper for relevante screeningsmetoder.


2009

Innføring av protonterapi i Norge?

Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten.


Utfasing av metoder i helsevesenet

Dagens helsevesen har  behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen er relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi.Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk?


Medisinsk utstyr – EUs regler og krav til dokumentasjon av sikkerhet og klinisk effekt.

Helsedirektoratet forvalter et regelverk som definerer de vesentlige krav medisinsk utstyr må oppfylle for å kunne markedsføres. Regelverket er basert på EU-direktivene for medisinsk utstyr. Gjennom en nylig revisjon av disse EU-direktivene har man blant annet skjerpet kravene til dokumentasjon av utstyrets egenskaper i forhold til klinisk effekt og sikkerhet. Det pågår også et arbeid som ser på behovet for mer omfattende endringer (en ”recast”) av EU-direktivene.


Fra ”eksperimentell” via ”utprøvende” til ”etablert behandling”...

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har ved flere anledninger drøftet saker hvor spørsmålet knyttet til hvordan en behandling skal/bør oppfattes/forstås har dukket opp. Et eksempel på en sak hvor dette spørsmålet kommer opp er sak 08/130 ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Det finnes ulike problemstillinger som kan diskuteres i forhold til denne saken. Et viktig spørsmål dreier seg om det fortsatt er ønskelig å trekke et så tydelig skille mellom henholdsvis eksperimentell og utprøvende behandling som det i tidligere utredninger har vært lagt opp til?


Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mai 2008 en vignette med tittelen "Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler". Rådet vedtok under møtet at dette var en sak som man ønsket å gå videre med. Under Rådets behandling av den foreslåtte vignetten ble det også pekt på at de spørsmålene som der ble reist i ikke bare er aktuelle å drøfte i forhold til nye kreftlegemidler, men også en problemstilling som gjelder for legemidler på andre områder. Sekretariatet har på denne bakgrunnen forstått en bred utredning.


2008

Positronemisjonstomografi (PET)

PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.


Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mars 2008 en vignett med tittelen ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Forslagstiller var administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst. Under forberedelsene av saken har man sett seg nødt til å avgrense saken til kun å gjelde kateterbasert implantasjon av aortaklaffer. Hovedproblemstillingen, som nå legges frem til diskusjon i Nasjonalt råd, er om man i Norge bør tilby denne typen behandling på det nåværende tidspunkt.


Screening hos nyfødte – utvidelse av nåværende program?

Det utføres per i dag nyfødtscreening for to sykdommer i Norge: medfødt hypotyreose og fenylketonuri (Føllings sykdom). Det foreligger et forslag om å utvide nyfødtscreeningen for 19 medfødte stoffskiftesykdommer i Norge. De medfødte sykdommene som det ønskes å screene for er sjeldne sykdommer i Norge.


Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).


Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten godkjente i møtet den 28. januar 2008 en vignett med tittelen ”Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalkreft”. Hovedspørsmålet som nå legges frem for Nasjonalt råd er, om man i Norge bør inkludere monoklonale antistoffer i standard behandling av metastatisk kolorektalkreft.


Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet

Sosial- og helsedirektoratet ønsket å løfte spørsmålet om innføring av rutinemessig HPV-vaksinering av jenter som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet inn i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Saken ble behandlet over to møter i rådet, 26. november 2007 og 26. mars 2008.


System for håndtering av ny teknologi i sykehus

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal i følge Nasjonal helseplan vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/ medikamenter og behov for retningslinjer. Under behandlingen av denne saken diskuterte medlemmene i Rådet både muligheten for å få på plass et system for hvordan man tar i bruk ny teknologi, og hvilken rolle Rådet kan inneha i et slik system.


Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin

Saken har vært drøftet i Rådet to ganger. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar 2008


2007

Screening og intervensjonsprogram for å redusere mortalitet og alvorlig sykelighet ved immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte

I svangerskapet er det risiko for alvorlig immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte (alvorlig neonatal alloimmun trombocytopeni, (NAITP)) fordi alloantistoff av IgGklasse kan passere morkaken og feste seg til fosterets trombocytter, som så elimineres fra sirkulasjonen. NAITP er en sjelden tilstand, og kan påvises hos 1/1000-2000 nyfødte barn, det vil si fra 30-60 barn i Norge årlig. Den oppstår oftest hos kvinner som mangler human plate antigen 1a (HPA 1a).


Effekt av hjemmerespiratorbehandling ved KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en diagnose som anslagsvis 200 000 mennesker lever med i Norge. Hver år får 20 000 diagnosen. Nasjonalt Råd diskuterte først problemstillinger knyttet til kriterier for at en KOLS pasient bør få behandling med hjemmerespirator. I tillegg ble det stilt spørsmål ved hvilke faglige, etiske, ressursmessige og prioriteringsmessige kriterier ligge til grunn for vurderingene i det enkelte tilfelle? Etter en kort dikusjon besluttet Rådet at det ikke på det nåværende tidspunktet ønsket å gå videre med disse problemstillingene.  


Tidlig varsling av nye medisinske metoder

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, i følge sitt mandat, et særlig ansvar for spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi i sykehus. I denne saken fikk Rådet presentert et nytt web-basert system som er opprettet i den hensikt å kunne gi en oversikt over tidlige vurderinger av tekonologiske nyvinninger.  


Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat

Cochlea-implantat er avansert og relativt kostbart utstyr som kan gi døve og døvfødte hørselsfunksjon. I forbindelse med prosjektet riktig prioritering i spesialisthelsetjenesten kom diskusjonen om det å få implantat nummer to faller inn under Prioriteringsforskriftens begrep "rett til nødvendig helsehjelp".


Søvnapnoe-syndrom – diagnostikk og behandling

De nordiske HTA-sentrene har ferdigstilt og publisert en felles rapportom diagnostikk og behandling av søvnapnoe. Det er innhentet og vurdert dokumentasjon på kriterier for diagnose, og effekt av ulike behandlingsmetoder. Det er samtidig gjort en kartlegging av behandlingspraksis i landene. Rapporten viser at det fantes det god dokumentasjon på positiv effekt av både pustemasker og bittskinner. Det foreligger lite dokumentasjon på effekt av kirurgi, dvs ingen konklusjon kunne trekkes mht positiv effekt. Praksiskartleggingen, gjort i 2003, avdekket forbausende store forskjeller landene imellom, hvor ytterpunktene er Norge som ligger klart på topp i kirurgiske inngrep, og nesten ikke benytter bittskinner.


Innføring av ny og kostbar teknologi - Tysabri

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til den norske praksisen for bruk av Tysabri (natalizumab), som er et nytt legemiddel med indikasjon for svært aktiv tilbakevendende (relapserende-remitterende) multippel sklerose (RRMS).


Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år

I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i forskjellige fora, både faglige og i medier, tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert regelmessig screening. Kunnskapssenteret har på eget initiativ oppsummert kunnskap om nytte og mulig skade ved dette tiltaket. Bakgrunnen for vår oppsummering var denne begynnende diskusjon omkring problemstillingen i norske medier og fagmiljøer, og en økende interesse internasjonalt for å diskutere effekten av tiltaket.