Tema: Ulikhet i tjenestetilbudet

Under dette temaet finner du de sakene hvor Rådet har drøftet spørsmål knyttet til om det eksisterer eller utvikler seg uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi.


2017

Samdata kommune

Formålet med prosjektet Samdata kommune er å bistå helsemyndigheter og kommuner med relevante data og analyser av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten viser utviklingstall og analyser på nasjonalt og regionalt nivå for årene 2010-2015. Variasjoner mellom norske kommuner er betydelig større for primærhelsetjenester enn for spesialisthelsetjenester. Kompleksiteten i data kan ofte være stor og årsakene til kommunal variasjon kan være mange. Dette gjør det viktig å stille spørsmål ved om variasjonene er knyttet til systematiske kjennetegn ved kommunene og om hva konsekvensene av slik variasjon kan være, for eksempel med hensyn til bruk av spesialisthelsetjenester. 


Frivillighet og prioritering

Frivilliges bistand og deltakelse på helse- og omsorgsfeltet skjer på mange ulike måter. Frivillighet trekkes stadig oftere fram som en nødvendig ressurs i helse- og omsorgstjenestene.  I Norheimutvalgets utredning om prioritering fra 2014 og prioriteringsmeldingen fra 2016 har frivillighet ikke vært et tema. Det er likevel mulig å se at det kan finnes prioriteringsutfordringer når tjenester tilbys i grenselandet mellom offentlig helse- og omsorgstjeneste og frivillig sektor. På hvilken måte, og i hvilken grad, regnes frivillig innsats inn i de prioriteringene som gjøres i helse- og omsorgstjenesten?Tidligere har rådet sett på problemstillinger knyttet til gaver fra private givere som i neste runde legger føringer for hvordan helsetjenesten prioriterer sine ressurser. Kan det tenkes at lignende situasjoner kan oppstå når det er snakk om frivillig, ulønnet arbeidsinnsats?I hvilken grad gjøres prioriteringsvurderinger i tråd med prioriteringskriteriene når det deles ut midler til frivillige organisasjoner og tiltak som er ment å bidra med innsats på helse- og omsorgsfeltet? I hvilken grad kan frivillig bistand medføre at andre tiltak med større samfunnsnytte fortrenges? Eller motsatt, at verdien av den frivillige bistanden ikke i tilstrekkelig grad gis uttelling når tiltak ses opp mot hverandre? Hvordan prioriteres de brukere og pasienter som får bistand av frivillige i forhold til andre brukere og pasienter som har behov for hjelp?


2016

Hvilket ansvar har det offentlige helsevesen for pasienter med egenbetalte legemidler?

 Klinisk etikk-komite i Helse Bergen HF (KEK) mottok i oktober 2015 en henvendelse fra Lungeavdelingen ved sykehuset. Henvendelsen dreide seg om behandling av pasienter med lungekreft med et nytt legemiddel. Legemiddelet hadde på dette tidspunktet markedsføringstillatelse (MT), men det var enda ikke fattet en nasjonal beslutning om finansiering. Saken reiser blant annet følgende spørsmål: Hva det offentlige helsevesenet skal tilby og fra hvilket tidspunkt? Og hvilket ansvar har det offentlige helsevesenet for å administrere medikamenter med markedsføringstillatelse før medikamentet er (ferdig) vurdert for og gitt offentlig refusjon? 


2015

Like tilfeller vurderes ulikt? Ataluren og Duchennes muskeldystrofi

Etikkomiteen reiser problemstillingen om det er riktig at medikamenter skal utsettes for ulik vurdering, og mener medikamentet Ataluren (Translarna ®) egner seg som eksempel for å illustrere dette. Ataluren er et nytt medikament til behandling av en undergruppe av pasienter med Duchennes muskeldystrofi, en medfødt, progressiv sykdom som fører til muskelsvinn over tid. Den årlige prisen for legemiddelet ligger på mellom 3 og 10 millioner NOK per pasient, avhengig av kroppsvekt. Medikamentet tas utenfor sykehus og kommunale institusjoner, og dersom det skal finansieres av offentlige midler, dekkes derfor av folketrygden gjennom ordningen med individuell refusjon eller bidragsordningen.I dag gjøres det ikke kostnadseffektivitetsvurderinger i saksbehandlingen for disse ordningene. Kostnadseffektivitet inngår derimot som ett av kriteriene for innvilgelse av forhåndsgodkjent refusjon og i forbindelse med vurderingen av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Den enkelte lege som skal søke blir sittende med et stort prioriteringsansvar. Spørsmålet er om finansieringsordningene samlet skaper rettferdighet og likebehandling på tvers.


Helseatlas - Dagkirurgi i Norge 2011-2013

Det er stor internasjonal og nasjonal oppmerksomhet om overbehandling, variasjon i klinisk praksis og prioriteringer. Det har manglet norske analyser av omfang og fordeling av helsetjenester. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord, har derfor utviklet atlasfunksjonen helseatlas.no for dette formålet (se lenke).  Den første utgaven av helseatlaset omhandler dagkirurgiske tjenester.


Revisjon av prioriteringsveiledere

Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har utviklet prioriteringsveiledere for 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Disse gir beslutningsstøtte i klinikken når det skal avgjøres hvilke pasienter som skal få rett til nødvendig helsehjelp og hvilken frist som skal settes for start av helsehjelp. Hensikten med veilederne er å få en mer lik praktisering av regelverket. Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, som vil tre i kraft 1.november 2015. Prioriteringsveilederne er under revidering i tråd med disse endringene. Revisjonsarbeidet startet våren 2014 og reviderte veiledere skal være klare når loven trer i kraft. 


2014

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Det er i dag ingen formalisert enighet om grenser for oppstart av behandling av svært premature barn. Ifølge Regional perinatalkomite i Helse Sør-Øst er det uklare grenser for når det skal igangsettes behandling av barnet ved en svært prematur fødsel. Perinatalkomiteen påpeker at det ved svangerskapsvarighet mellom 22 og 25 uker ikke er enhetlig praksis, og at pasienter derfor kan oppleve et svært ulikt behandlingstilbud.Behandling av ekstremt premature barn har konsekvenser for prioritering av helseressurser. Mange av de minste barna overlever med skader og har behov for oppfølging fra helsetjenesten og innen andre sektorer i lang tid. Det er ikke kjent hvorvidt ressursene som stilles til rådighet for oppfølging av disse pasientene, er økt i takt med at flere ekstremt premature barn blir behandlet og overlever den initiale behandlingen på sykehus.Saken har vært behandlet i rådet i flere runder. I desember 2015 ble tall fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister og svar på en spørreundersøkelse til norske føde- og nyfødtavdelinger lagt frem. For å belyse variasjon i behandlingspraksis. I februar 2017 blir det lagt frem resultater fra systematisk oppsummering av prognoser for ekstremt premature barn og ressursbruk.


Helsetjenestetilbudet til personer med fibromyalgi

Saken ble foreslått av Norges fibromyalgiforbund i oktober 2013. Fibromyalgi rammer 15 % av kvinner mellom 67 og 79 år, ifølge Statistisk sentralbyrå i 2005. Forbundet uttrykker bekymring for at pasienter med sykdommen ikke mottar lovfestede rettigheter til helsetjenester.Rådet drøftet saken i møtet 10. februar 2014. Rådet ønsket først et grunnlagsdokument som vurderer hva som ligger innenfor begrepet fibromyalgi, og hva som er relaterte tilstander. Med dette utgangspunktet ville rådet beslutte om en fremtidig sak bør dreie seg om fibromyalgi alene eller inkludere de relaterte tilstandene.Helsedirektoratet har utarbeidet et grunnlagsdokument til møtet 2. mars 2015.


Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

ALS er en ikke-helbredelig muskelsykdom som også rammer pustemuskulaturen. Pasientene dør derfor ofte av pustesvikt. Ca 5% av pasientene mottar invasiv respiratorbehandling ved hjelp av trakeostomi ("hull på halsen"). Invasiv respiratorbehandling stiller betydelige krav til både pasient, pårørende og ivaretakelse av pleie og omsorg i respektive kommuner.Saken berører viktige prioriteringsspørsmål: har tiltaket forventet nytte og står kostnadene i et rimelig forhold til tiltakets effekt. I tillegg problematiseres at forpliktelsen til å gjøre individuelle vurderinger kan medføre geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.


Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten?

Ventetider i spesialisthelsetjenesten er sak som har stor oppmerksomhet fra helseministeren. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Nasjonalt råd er bla bedt om å drøfte hva som er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten.


2013

Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge

Saken gjelder barnevernsbarn som trenger helsehjelp fra Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PHBU).  Det er et mål å få tilrettelagt tidlig intervensjon, god behandling og oppfølging. Ca. 50.000 barn og unge mottar til enhver tid tjenester fra barnevernet – kommune og stat. Flere undersøkelser og forskningsprosjekter de siste årene har vist at barnevernsbarn har flere psykiske lidelser enn andre barn, samt at de i varierende grad får tilgang på rett behandling. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samarbeider om flere prosjekter som har som mål å bidra til å bedre situasjonen. Rådet behandlet saken som temasak i desember 2015. I november 2017 orienteres rådet om arbeidet som har vært gjort i løpet av de to siste årene.


2012

Fagseminar: Fortsatt universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste?

Som en del av vedtaket i saken om sosial ulikhet i helse ( sak 2011/119 ) ga rådet sekretariatet følgende oppgave: " Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge."Sekretariatet arrangerte et faglig seminar 30. november 2012 i Oslo kongressenter. Utvalgte temaer, som for eksempel private helseforsikirnger og helsetjenester bleli drøftet.  Program og presentasjoner fra seminaret er tilgjengelig nederst til høyre på siden.


2011

Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon

Rådet behandlet på møtet den 11. april 2011 en temasak om minoritetshelse og likeverdige helse­tjenester. Rådsmedlemmene ønsket tematikken tilbake i form av drøftings­saker, og denne saken er første del av en slik oppfølging. Studiene som er gjort i Norge viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer, og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre.  I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes. Det foreligger altså en del data men det er også mange områder det ikke foreligger kunnskap om. Fordi data bare er samlet inn på prosjektbasis er det vanskelig å følge trender. Data som finnes i eksisterende helseregistre kan gi et nyttig bidrag til dette, men dette krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn. I møtet 4. juni 2012 ble en ny rapport fra Folkhelseinstituttet presentert.


Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte-  og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundær­forebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes).Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer.Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet var invitert til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.


Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Befolkningens helse påvirkes av mange forhold som ligger utenfor helse­sektoren som utdanning, jobb, inntekt, levevaner og etnisk bakgrunn. I Norge, som i de fleste andre land, er sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand betydelig og veldokumentert. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Slike forskjeller er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.


2010

Psykisk helsevern for voksne - ulikhet i tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser?

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 ble vedtatt av Stortinget på bakgrunn av St.melding nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet. Målet var å bedre tjenesten til mennesker med psykiske lidelser. Som ledd i en mer desentralisert allmennpsykiatrisk tjeneste var utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS) (under spesialisthelsetjenesten), ett av hovedsatsningsområdene i opptrappingsplanen. Ved utgangen av 2008 var det etablert 78 DPSer som samlet dekker alle landets kommuner.


Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.


2009

Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling

Det er en målsetning at helsetjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted, egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. På møtet ble saken belyst med innledninger fra Bjørn Møller (Kreftregisteret), Rolf Kåresen (Helse Sør-Øst RHF) og Hilde Iversen (Kunnskapssenteret). Dataene viste at det er forholdsvis små forskjeller på regionalt nivå, men at forskjellene på sykehusnivå må kunne sies å være betydelige.


2007

Hjemmerespiratorbehandling - ulikhet i tjenestetilbudet

Det er store geografiske forskjeller i bruken av hjemmerespiratorbehandling. Det er en stor forskjell (4-7 ganger) mellom fylker med høy og lav forekomst. Selv når det gjelder faglig godt etablerte indikasjoner, som pasienter med nevromuskulære lidelser, er forskjellen mellom fylker tydelig.