Hjem > Saker > 

Status: Ikke vedtatt til behandling

2016

Brukermedvirkning i prioriteringssaker

Både i mandatet til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten og i prioriteringsmeldingen "Verdier i pasientens helsetjeneste" fremheves viktigheten av brukermedvirkning og dialog med brukere. Brukermedvirkning kan sikre et bredere og bedre beslutningsgrunnlag i prioriteringsspørsmål. Likevel oppstår det en del konkrete spørsmål om hvordan brukermedvirkning skal gjennomføres i praksis, samt en del mer prinsipielle spørsmål omkring representasjon og mandat.


Prioritering av akuttkirurgiske ressurser

Debatten om sykehusstruktur omfatter en rekke problemstillinger, men i liten grad har de prioriteringsmessige aspektene blitt debattert. Hvordan kan man sikre at begrensede akuttkirurgiske ressurser prioriteres på en god måte? Er det relevant å anvende prioriteringskriteriene også på spørsmål om beredskap?


2012

Mobile CT-ambulanser for tidligere trombolytisk hjerneslagbehandling

Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer, den tredje hyppigste dødsårsak og en viktig årsak til alvorlig funksjonshemming. De senere årene er akuttbehandlingen av slagpasienter radikalt endret. Mens man for få år siden ikke hadde aktiv behandling å tilby, finnes det nå etablerte, vel dokumenterte behandlingstilbud også i akuttfasen.Teknologi for å kunne skille ut pasienter med behov for trombolysebehandling prehospitalt er under utvikling. Rådet bes vurdere om det vil drøfte en sak om mobile slagenheter med CT bør innføres som en del av akuttjenesten i Norge. I rådsmøtet 2. juni 2014 besluttet rådet at saken ikke kommer snarlig til drøfting, fordi det pågår et forskningsprosjekt.


Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD)

Preimplantasjons­genetisk diagnostikk (PGD) er betegnelsen på en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren. I Norge tillates PGD dersom det er en alvorlig og arvelig sykdom i familien, og det er stor fare for at et fremtidig barn arver sykdommen, og der årsaken til sykdommen i familien er kjent. Par kan få innvilget behandling etter søknad, og til nå har all behandling foregått i utlandet. Det finnes ingen god kunnskap om utbyttet av behandlingen av norske pasienter. Det er også svakheter ved dokumentasjon av kostnader ved behandlingen. PGD reiser med dette noen sentrale prioriteringsmessige utfordringer.


2011

Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten

Spørsmål knyttet til innføring av nye antikoalugasjonsmidler er viktig fordi det gjelder mange pasienter. Både legemiddelkostnadene og kostnadene i forbindelse med monitorering er høye og bivirkningene alvorlige. Etter vignettdiskusjonen 5. desember 2011 oppsummerte rådets leder med at rådet skal behandle saken når de pågående prosessene er kommet lenger, og det foreligger dokumentasjon i form av HTA-vurderinger.I rådsmøtet 2. desember 2013 vedtok rådet at "De ordinære prosessene knyttet til refusjon og retningslinjer er nå gjennomført, og det er ingen gjenværende momenter igjen for rådet å drøfte. Saken kvitteres derfor ut."


Nasjonale tjenester – grenseoppgangen mellom forskningssentra og nasjonale kompetansetjenester

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som et av sine mandatpunkter å behandle spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. Ny forskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Den overordnede problemstillingen som ønskes diskutert er hvordan man kan få til en tydeligere definisjon av hva som ligger forskriftens formulering om ”å delta i forskning og etablering av forskningsnettverk”, og hvordan forskning skal vektes i forhold til andre oppgaver tillagt en nasjonal kompetansetjenste.


2010

Testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere

Tiltak for å hindre smitte gjennom blodoverføring er todelt i Norge; en streng seleksjon av blodgiverne, og testing av mulige smittestoffer i blodet fra giverne. Testing av smittestoffer i blodet har vært utredet på oppdrag fra Helsedirektoratet. En problemstilling i utredningen er om smittetestingen bør utvides, for å sikrere avdekke om blodet er infisert med virus ( hepatitt B og C, HIV). Bør Norge innføre testing for virusspesifikke nukleinsyrer (NAT- testing) i blod fra blodgivere, i tillegg til de testene vi har?


Gjøres det for mange MR-kne undersøkelser?

Bruk av MR diagnostikk har økt kraftig de senere årene. Generelt forligger det færre nyttevurderinger av helseutfall for diagnostikk, men det foreligger data som tyder på at MR undersøkelser av knær ikke er nyttig for personer over 40-50 år med uspesifikke kneplager. Bruker samfunnet for mye ressurser på undersøkelser som ikke er godt dokumentert nyttige? Er det behov for klarere retningslinjer for henvisning til MR kne for pasienter >40-50 år med uspesifikke kneplager?


Psykisk helsevern for voksne - ulikhet i tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser?

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 ble vedtatt av Stortinget på bakgrunn av St.melding nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet. Målet var å bedre tjenesten til mennesker med psykiske lidelser. Som ledd i en mer desentralisert allmennpsykiatrisk tjeneste var utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS) (under spesialisthelsetjenesten), ett av hovedsatsningsområdene i opptrappingsplanen. Ved utgangen av 2008 var det etablert 78 DPSer som samlet dekker alle landets kommuner.


Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde

Rådet har ved flere anledninger drøftet problemstillinger knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi, blant annet knyttet til bruk av Lucentis i forhold til Avastin ved våt AMD. Saken er på nytt aktualisert ved en henvendelse til Rådet fra Legemiddelindustrien (LMI) i brev av 11. januar 2010. I brevet av refereres det til at myndighetene er svært tydelige på at utgangspunktet for behandling med legemidler er at det skal benyttes preparater med markedsføringstillatelse (MT), men uttrykker bekymring over at dette likevel i liten grad følges opp. 


2009

Kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester

Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester er omfattende, og det kommunale tjenestetilbudet er komplekst og sammensatt. Kommunal selvstyre gjør at kommunene har en i stor grad av frihet både med hensyn til hvordan tjenestene organiseres og deres innhold. Det foregår allerede i dag et betydelig arbeid ute i kommunene med å måle kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Det som fortsatt mangler er en felles forståelse av hva og på hvilken måte tjenestekvaliteten skal eller bør måles og evalueres (et monitoreringssystem).


Spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har arbeidet en tid med muligheten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. En mulig målsetning for en spørreundersøkels vil for eksempel kunne være å kartlegge viktige samfunnsgruppers holdning til prioriterings- og kvalitetsspørsmål i helsevesenet. Før Sekretariatet går videre med dette arebeidet, vil det være viktige å få avklart om en spørreundersøkelse er av interesse for Rådets medlemmer.


Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen)

Det er et viktig mål for samhandlingsreformen at en større del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil være at spesialisert diagnostikk også tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer,  helsehus og distriksmedisinske senter. Ullevål universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt med mobil røntgen, hvor man tilbyr røntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at undersøkelsene holder kvalitetsmessige mål, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Når besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som understøtter dette.


2008

Innføring av innsatsstyrt finansiering innefor psykisk helsevern

Denne vignetten har sin bakgrunn i temasaken om ”Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten – vurdering og tiltak”, som Rådet behandlet den 28. januar 2008. Rådets leder oppsummerte der diskusjonen med at problemer knyttet til finansieringen av tjenestene er aktuelle for videre behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. En mulig problemstilling for en slik vignett vil kunne være knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern. I etterkant av dette møtet har rådets medlem Torunn Alveng i tillegg fremmet et forslag om at Rådet ser nærmere på problemstillinger knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern.


Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandling

Vi har hatt et personidentifiserbart nasjonalt kreftregister i over 50 år som har vært viktig for å bedre kreftbehandlingen og gi økt kunnskap. Tilsvarende kunnskap mangler for de store sykdomsgruppene innen hjerte- og karsykdommer som fortsatt er hovedårsaken til fleste dødsfall. En mulig problemstilling for Nasjonalt råd vil kunne være om det er etisk forsvarlig at vi behandler store pasientgrupper for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag med høy dødelighet og funksjonsnedsetting uten at vi har adekvate data på kvalitet og resultat av behandlingen.


Kvalitetsstrategien – veien videre

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten ble utviklet i samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene og utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2005. Strategien fokuserte på fem innsatsområder. Innen hvert av disse innsatsområdene har arbeidsgrupper laget anbefalinger kalt: ”Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten”. Rådet vil bli forelagt anbefalingene, og bes drøfte hvilke anbefalinger som bør prioriteres, og hvordan anbefalingene kan gjennomføres ute i tjenestene.


2007

Screening og intervensjonsprogram for å redusere mortalitet og alvorlig sykelighet ved immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte

I svangerskapet er det risiko for alvorlig immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte (alvorlig neonatal alloimmun trombocytopeni, (NAITP)) fordi alloantistoff av IgGklasse kan passere morkaken og feste seg til fosterets trombocytter, som så elimineres fra sirkulasjonen. NAITP er en sjelden tilstand, og kan påvises hos 1/1000-2000 nyfødte barn, det vil si fra 30-60 barn i Norge årlig. Den oppstår oftest hos kvinner som mangler human plate antigen 1a (HPA 1a).


Effekt av hjemmerespiratorbehandling ved KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en diagnose som anslagsvis 200 000 mennesker lever med i Norge. Hver år får 20 000 diagnosen. Nasjonalt Råd diskuterte først problemstillinger knyttet til kriterier for at en KOLS pasient bør få behandling med hjemmerespirator. I tillegg ble det stilt spørsmål ved hvilke faglige, etiske, ressursmessige og prioriteringsmessige kriterier ligge til grunn for vurderingene i det enkelte tilfelle? Etter en kort dikusjon besluttet Rådet at det ikke på det nåværende tidspunktet ønsket å gå videre med disse problemstillingene.