Hjem > Saker > 

Status: Under behandling

2017

Samdata kommune

Formålet med prosjektet Samdata kommune er å bistå helsemyndigheter og kommuner med relevante data og analyser av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten viser utviklingstall og analyser på nasjonalt og regionalt nivå for årene 2010-2015. Variasjoner mellom norske kommuner er betydelig større for primærhelsetjenester enn for spesialisthelsetjenester. Kompleksiteten i data kan ofte være stor og årsakene til kommunal variasjon kan være mange. Dette gjør det viktig å stille spørsmål ved om variasjonene er knyttet til systematiske kjennetegn ved kommunene og om hva konsekvensene av slikvariasjon kan være, for eksempel med hensyn til bruk av spesialisthelsetjenester. 


2016

Innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten

Mens spesialisthelsetjenesten har systemer for systematisk prioritering, er dette i mindre grad tilfelle ved innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten. Spørsmålet som stilles i denne saken er om dagens finansieringssystemer, som for eksempel takstsystemet i fastlegeordningen, samt mangelen på systemer som ser innføring av teknologi samlet på tvers av kommunene, er til hinder for riktige prioriteringer og innovasjon i primærhelsetjenesten. I saken undersøkes i hvilken grad arbeidet kan systematiseres og samordnes mer hensiktsmessig.Ved vignettbehandlingen het saken "Pasientnær analyse ved diagnostisering av hjertesvikt og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten".


Gentesting ved alvorlig sykdom

Persontilpasset medisin er i rask utvikling og kan medføre bedret behandlingstilbud. Tilbudet om genetisk testing skaper også utfordringer for pasientene og for helsetjenesten. Hvordan bør gentesting anvendes overfor ulike pasienter og friske personer?Saken kommer i første runde tilbake til rådet som en temasak hvor hensikten er å vise ulike mulige prioriteringsaspekt knyttet til genetiske tester som er initiert av helsetjenesten. Problemstillingene er overordnet formulert som:1.            Hvordan bør genetisk testing anvendes overfor pasienter med påvist sykdom og personer med påvist forhøyet risiko for alvorlig sykdom2.            Hvordan fungerer takstsystemet når teknologisk endringer gjør at nye metoder/teknikker kan gjennomføres? 


2015

Rådets mandat og arbeidsform 2015-2017

Rådet har i flere tidligere møter drøftet sin egen arbeidsform. I det første møtet i dette rådets oppnevningsperiode gis det korte orienteringer om hvordan rådets rutiner og arbeidsform har vært til nå, og om det formelle grunnlaget for rådets arbeid.En ny vurdering og diskusjon av arbeidsform fant sted på rådets interne seminar og rådsmøtet i januar 2016. Rådet valgte 2 nestledere: Tone Marie Nybø Solheim fra KS og Anne Lise Ryel fra Kreftforeningen.I februar 2017 er det foreslått ny nestleder, grunnet endringer i rådets sammensetning. 


2012

Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten

Kostnadseffektivitet utgjør, sammen med alvorlighet og behandlingseffekt, kriteriene som blir lagt til grunn når prioriteringer skal gjøres i norsk helsetjeneste. I prioriteringsforskriften heter det at kostnadene skal stå i et "rimelig forhold" til tiltakets effekt. Hva som er å regne som rimelig, er imidlertid ikke operasjonalisert i forskriften. Saken berører en rekke problemstillinger av etisk og samfunnsmessig karakter, som: Hva er helsetjenestens egentlige målsetting? Hva er alternativene til å fastsette en grenseverdi gjennom en åpen og transparent prosess? Hvordan kan en eventuell grenseverdi brukes til å prioritere mellom tiltak på ulike områder i helsesektoren?Disse problemstillingene er sentrale for Norheimutvalget , som skal levere sin rapport om kriterier for prioritering i september 2014.