Hjem > Saker > 

Status: Vedtatt til behandling

2017

Overmedisinering av alvorlig syke eldre

Overmedisinering medfører at pasienter står på medisiner de ikke har nytte av og som kan medføre plagsomme bivirkninger og i verste fall dødsfall. Bruk avmedisiner som ikke gir tilstrekkelig nytte er unødvendig ressursbruk, både ved direkte kostnader til legemidlene men også indirekte fordi håndtering av legemidlene krever mange ressurser.  Nesten 43 000 personer har årlig opphold på sykehjem i Norge. De aller fleste er over 80 år. En bevisst gjennomgang av medisinlister og deretter en gradvis, kontrollert nedtrapping i samråd med pårørende viser seg svært ofte å kunne redusere antallet ulike medisiner med over 50 %. Forslagsstiller ønsker å reise problemstillingen med overmedisinering av alvorlig syke eldre, fortrinnsvis beboere på sykehjem.


Frivillighet og prioritering

Frivilliges bistand og deltakelse på helse- og omsorgsfeltet skjer på mange ulike måter. Frivillighet trekkes stadig oftere fram som en nødvendig ressurs i helse- og omsorgstjenestene.  I Norheimutvalgets utredning om prioritering fra 2014 og prioriteringsmeldingen fra 2016 har frivillighet ikke vært et tema. Det er likevel mulig å se at det kan finnes prioriteringsutfordringer når tjenester tilbys i grenselandet mellom offentlig helse- og omsorgstjeneste og frivillig sektor. På hvilken måte, og i hvilken grad, regnes frivillig innsats inn i de prioriteringene som gjøres i helse- og omsorgstjenesten?Tidligere har rådet sett på problemstillinger knyttet til gaver fra private givere som i neste runde legger føringer for hvordan helsetjenesten prioriterer sine ressurser. Kan det tenkes at lignende situasjoner kan oppstå når det er snakk om frivillig, ulønnet arbeidsinnsats?I hvilken grad gjøres prioriteringsvurderinger i tråd med prioriteringskriteriene når det deles ut midler til frivillige organisasjoner og tiltak som er ment å bidra med innsats på helse- og omsorgsfeltet? I hvilken grad kan frivillig bistand medføre at andre tiltak med større samfunnsnytte fortrenges? Eller motsatt, at verdien av den frivillige bistanden ikke i tilstrekkelig grad gis uttelling når tiltak ses opp mot hverandre? Hvordan prioriteres de brukere og pasienter som får bistand av frivillige i forhold til andre brukere og pasienter som har behov for hjelp?