Hjem > Saker > 

Status: Vedtatt til behandling

2017

Kommersielt tilgjengelige egentester

Norsk forening for allmennmedisin har fremmet et forslag til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten om å drøfte prioriteringskonsekvenser av det økende tilfanget av selvtester som er kommersielt tilgjengelig. Foreningen påpeker at slike tester vil føre til pågang hos fastleger og andre deler av helsetjenesten for tolkning, bekymringsavklaring, videre utredning og andre tiltak, noe som igjen har betydning for prioritering av helsetjenestens og samfunnets ressurser. 


2016

Screening for idiopatisk skoliose

Idiopatisk  skoliose er en skjevhet/vridning i ryggen, som oppstår i ungdomsårene. Screening har til hensikt å oppdage skoliose tidlig med sikte på å starte korsettbehandling så tidlig at operasjon kan unngås. Vignetten reiser følgende problemstillinger:Bør det innføres rutinemessig screening for skoliose i Norge?På hvilken måte vil behandlingsresultatene påvirkes som følge av screening?Hvilke ressurser vil rutinemessig screening kreve, og vil ressursbruken stå i et rimelig forhold til eventuelle positive effekter av tiltaket?


Hvilket ansvar har det offentlige helsevesen for pasienter med egenbetalte legemidler?

 Klinisk etikk-komite i Helse Bergen HF (KEK) mottok i oktober 2015 en henvendelse fra Lungeavdelingen ved sykehuset. Henvendelsen dreide seg om behandling av pasienter med lungekreft med et nytt legemiddel. Legemiddelet hadde på dette tidspunktet markedsføringstillatelse (MT), men det var enda ikke fattet en nasjonal beslutning om finansiering. Saken reiser blant annet følgende spørsmål: Hva det offentlige helsevesenet skal tilby og fra hvilket tidspunkt? Og hvilket ansvar har det offentlige helsevesenet for å administrere medikamenter med markedsføringstillatelse før medikamentet er (ferdig) vurdert for og gitt offentlig refusjon? 


2015

Like tilfeller vurderes ulikt? Ataluren og Duchennes muskeldystrofi

Etikkomiteen reiser problemstillingen om det er riktig at medikamenter skal utsettes for ulik vurdering, og mener medikamentet Ataluren (Translarna ®) egner seg som eksempel for å illustrere dette. Ataluren er et nytt medikament til behandling av en undergruppe av pasienter med Duchennes muskeldystrofi, en medfødt, progressiv sykdom som fører til muskelsvinn over tid. Den årlige prisen for legemiddelet ligger på mellom 3 og 10 millioner NOK per pasient, avhengig av kroppsvekt. Medikamentet tas utenfor sykehus og kommunale institusjoner, og dersom det skal finansieres av offentlige midler, dekkes derfor av folketrygden gjennom ordningen med individuell refusjon eller bidragsordningen.I dag gjøres det ikke kostnadseffektivitetsvurderinger i saksbehandlingen for disse ordningene. Kostnadseffektivitet inngår derimot som ett av kriteriene for innvilgelse av forhåndsgodkjent refusjon og i forbindelse med vurderingen av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Den enkelte lege som skal søke blir sittende med et stort prioriteringsansvar. Spørsmålet er om finansieringsordningene samlet skaper rettferdighet og likebehandling på tvers.