Hjem > Saker > 

Status: Vedtatt til behandling

2017

Overmedisinering av alvorlig syke eldre

Overmedisinering medfører at pasienter står på medisiner de ikke har nytte av og som kan medføre plagsomme bivirkninger og i verste fall dødsfall. Bruk avmedisiner som ikke gir tilstrekkelig nytte er unødvendig ressursbruk, både ved direkte kostnader til legemidlene men også indirekte fordi håndtering av legemidlene krever mange ressurser.  Nesten 43 000 personer har årlig opphold på sykehjem i Norge. De aller fleste er over 80 år. En bevisst gjennomgang av medisinlister og deretter en gradvis, kontrollert nedtrapping i samråd med pårørende viser seg svært ofte å kunne redusere antallet ulike medisiner med over 50 %. Forslagsstiller ønsker å reise problemstillingen med overmedisinering av alvorlig syke eldre, fortrinnsvis beboere på sykehjem.


Frivillighet og prioritering

Frivilliges bistand og deltakelse på helse- og omsorgsfeltet skjer på mange ulike måter. Frivillighet trekkes stadig oftere fram som en nødvendig ressurs i helse- og omsorgstjenestene.  I Norheimutvalgets utredning om prioritering fra 2014 og prioriteringsmeldingen fra 2016 har frivillighet ikke vært et tema. Det er likevel mulig å se at det kan finnes prioriteringsutfordringer når tjenester tilbys i grenselandet mellom offentlig helse- og omsorgstjeneste og frivillig sektor. På hvilken måte, og i hvilken grad, regnes frivillig innsats inn i de prioriteringene som gjøres i helse- og omsorgstjenesten?Tidligere har rådet sett på problemstillinger knyttet til gaver fra private givere som i neste runde legger føringer for hvordan helsetjenesten prioriterer sine ressurser. Kan det tenkes at lignende situasjoner kan oppstå når det er snakk om frivillig, ulønnet arbeidsinnsats?I hvilken grad gjøres prioriteringsvurderinger i tråd med prioriteringskriteriene når det deles ut midler til frivillige organisasjoner og tiltak som er ment å bidra med innsats på helse- og omsorgsfeltet? I hvilken grad kan frivillig bistand medføre at andre tiltak med større samfunnsnytte fortrenges? Eller motsatt, at verdien av den frivillige bistanden ikke i tilstrekkelig grad gis uttelling når tiltak ses opp mot hverandre? Hvordan prioriteres de brukere og pasienter som får bistand av frivillige i forhold til andre brukere og pasienter som har behov for hjelp?


Kommersielt tilgjengelige egentester

Norsk forening for allmennmedisin har fremmet et forslag til Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten om å drøfte prioriteringskonsekvenser av det økende tilfanget av selvtester som er kommersielt tilgjengelig. Foreningen påpeker at slike tester vil føre til pågang hos fastleger og andre deler av helsetjenesten for tolkning, bekymringsavklaring, videre utredning og andre tiltak, noe som igjen har betydning for prioritering av helsetjenestens og samfunnets ressurser. 


2016

Hvilket ansvar har det offentlige helsevesen for pasienter med egenbetalte legemidler?

 Klinisk etikk-komite i Helse Bergen HF (KEK) mottok i oktober 2015 en henvendelse fra Lungeavdelingen ved sykehuset. Henvendelsen dreide seg om behandling av pasienter med lungekreft med et nytt legemiddel. Legemiddelet hadde på dette tidspunktet markedsføringstillatelse (MT), men det var enda ikke fattet en nasjonal beslutning om finansiering. Saken reiser blant annet følgende spørsmål: Hva det offentlige helsevesenet skal tilby og fra hvilket tidspunkt? Og hvilket ansvar har det offentlige helsevesenet for å administrere medikamenter med markedsføringstillatelse før medikamentet er (ferdig) vurdert for og gitt offentlig refusjon? 


2015

Like tilfeller vurderes ulikt? Ataluren og Duchennes muskeldystrofi

Etikkomiteen reiser problemstillingen om det er riktig at medikamenter skal utsettes for ulik vurdering, og mener medikamentet Ataluren (Translarna ®) egner seg som eksempel for å illustrere dette. Ataluren er et nytt medikament til behandling av en undergruppe av pasienter med Duchennes muskeldystrofi, en medfødt, progressiv sykdom som fører til muskelsvinn over tid. Den årlige prisen for legemiddelet ligger på mellom 3 og 10 millioner NOK per pasient, avhengig av kroppsvekt. Medikamentet tas utenfor sykehus og kommunale institusjoner, og dersom det skal finansieres av offentlige midler, dekkes derfor av folketrygden gjennom ordningen med individuell refusjon eller bidragsordningen.I dag gjøres det ikke kostnadseffektivitetsvurderinger i saksbehandlingen for disse ordningene. Kostnadseffektivitet inngår derimot som ett av kriteriene for innvilgelse av forhåndsgodkjent refusjon og i forbindelse med vurderingen av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Den enkelte lege som skal søke blir sittende med et stort prioriteringsansvar. Spørsmålet er om finansieringsordningene samlet skaper rettferdighet og likebehandling på tvers.