Hjem > Saker > 
Arkivnr.:
15/00269
Status:
Ferdigbehandlet
Tema:
Prioritering

Tannhelsen i den voksne befolkningen

Tannhelsetjenesten i Norge består av både en offentlig og en privat sektor. Det finnes ikke noe sentralt register som kan fortelle hvordan det står til med den voksne befolkningens tannhelse og dette bidrar til at man vet relativt lite om denne gruppens tannhelse i Norge. 

Tannhelsetilbudet til den voksne befolkningen finnes hovedsakelig i privat sektor men prioriterte grupper og personer med tilstander/lidelser som gir rett til trygderefusjoner gjør at det hvert år utbetales store summer knyttet til tannhelse.

 Følgende spørsmål ønskes belyst i forbindelse med denne saken:

-Prioriteres det riktig på tannhelsefeltet?

-I hvilken grad vet vi hvordan det står til med tannhelsen i den voksne befolkningen?

-I hvilken grad finnes sosial ulikhet i helse på tannhelseområdet?

Møte 16.02.2017

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har ved en gjennomgang av tannhelseområdet blitt orientert om en overordnet god utvikling av tannhelsen i Norge og en grunnleggende sett velfungerende tannhelsetjeneste. Rådet imøteser arbeidet på tannhelsefeltet i den forestående offentlige utredningen om prioritering i kommunene.

Rådet har i sin behandling av sak om tannhelse særlig drøftet prioriteringsutfordringene knyttet til sosial ulikhet, mangfold, praksis- og prisvariasjon, og anbefaler at disse områdene får oppmerksomhet i det videre arbeidet i forskningsinstitusjoner og hos myndighetene. En bredere utredning på tannhelseområdet bør vurderes.

Rådet anbefaler at det foretas en gjennomgang av regelverket for offentlig refusjon av tannhelsebehandling, slik at de med størst behov får prioritet. Det bør også vurderes hvordan særlig utsatte grupper og eldre i bedre grad kan ivaretas innenfor den offentlige tannhelsetjenesten.

Rådet mener det bør utvikles sterkere virkemidler som sikrer bedre integrering av tannhelsetjenesten, øvrig helsetjeneste og folkehelsearbeidet. Felles elektronisk kommunikasjon er ønskelig. God samhandling mellom den offentlige og den private tannhelsetjenesten bør systematiseres i større grad. Rådet mener at arbeidet med forskningsnettverk i tannhelsetjenesten bør intensiveres.

Rådet anbefaler en evaluering av de regionale kompetansesentrene.

 

Møte 02.06.2016:
Rådet ønsker at saken tas tilbake som temasak.

Møte 17.03.2016:
Saken utsettes til senere møte grunnet tidsmangel.

Møte 29.01.2016:
Saken utsettes til møte 17/3-2016.

Møte 16.02.2017

Eventuetl vedtak utformes i møtet.

 

Møte 02.06.2016

Rådet ønsker at saken forberedes og tas tilbake til rådet som drøftingssak.

Møte 16.02.2017:

Under diskusjonen tok flere rådsmedlemmer til orde for at de synes det var utfordrende at innledernes oppfatning av kunnskapsnivået og hvilke grupper som bør prioriteres sprikte betydelig. Spesielt ble kunnskap om tannhelsen til minoriteter etterlyst. Viktigheten av god samhandling mellom tannhelsetjenesten og helsetjenesten for øvrig ble løftet frem som viktig.

Det ble også tatt opp at variasjon av takster hos tannleger, kombinert med at behandlingen stort sett må belastes den enkelte uten refusjon kunne være prioriteringsmessig utfordrende og kan sees i tilknytning til sosial ulikhet. Det at endring av omsorgsnivå eller annet som medfører rettigheter til offentlig tannbehandling kan medføre at personen tildeles en ny tannlege i stedet for å fortsette med sin ordinære privatpraktiserende tannlege som man har et etablert forhold til ble trukket frem som en utfordring.

Det ble stilt spørsmål ved om de finansierings- og refusjonsordningene man har i dag godt nok dekker identifiserte utsatte grupper. Det ble påpekt at man satt igjen med inntrykket av en relativt velfungerende modell men at finansieringsordningene bør innrettes mot å utjevne sosiale forskjeller i tannhelse. For å få innsikt i effekten av kompetansesentra for tannhelse ble det foreslått at disse bør evalueres.

 

 

 

Møte 02.06.2016:

Samtlige rådsmedlemmer ga uttrykk for et ønske om å behandle saken i rådet. Det ble vist til at i tillegg til prioriteringsaspekter, fordelingsmessige konsekvenser og kunnskapsmangel også er spørsmål knyttet til organiseringen og finansieringen av tjenesten som vil være av interesse å diskutere. Flere ga uttrykk for at saken ville egne seg best som en temasak i første omgang.

Sist oppdatert: 2017-08-28 09:53