Hjem > Saker > 
Arkivnr.:
2011/53
Status:
Ferdigbehandlet
Tema:
Rådets rutiner

Rådets mandat og arbeidsform 2011-2015

Rådet har behandlet spørsmål og innspill om rådets arbeidsform på flere rådsmøter.

Møte 2/3-2015
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal være en arena for åpen debatt om vanskelige prioriteringsspørsmål i helse- og omsorgstjenesten. Ifølge mandatet til rådet skal alle kunne foreslå saker for rådet. Prioriteringsdilemmaer oppstår overalt i helse- og omsorgstjenesten, og rådet ønsker å få disse opp til diskusjon. Rådet forutsetter at dersom saker som reises for rådet, også er å anse som varslingssaker, så skal beskyttelse og rettigheter for varsler ivaretas (jf. arbeidsmiljøloven). Rådet forutsetter at aktører som medvirker til å få prioriteringsspørsmål belyst offentlig, ikke opplever sanksjoner som følge av dette.

Møte 7/4-2014:
Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering.

Møte 2/12-2013:
Vedtak: Rådet sluttet seg til sekretariatets forslag til rutine.

Møte 17/9-2012:
Nasjonalt råd drøftet i møte 17.9.2012 ulike forhold knyttet til rådets arbeidsform:
• Rådet tar Helse- og omsorgsdepartementets brev av august 2012 om vararepresentasjon til rådet til etterretning. Rådsmedlemmer skal ikke representeres ved stedfortreder eller annen form for vararepresentant.
• Spørsmål om inhabilitet avgjøres av rådet i overensstemmelse med forvaltningslovens paragraf 8, 2. ledd. Habilitetsproblematikk bør varsles til sekretariatet i forkant av møtene.
• Rådsmedlemmer som blir erklært inhabile, kan overvære rådets behandling av saken fra tilhørerplass, dersom de ønsker det.
• Rådet ser det ikke som hensiktsmessig å ha et eget arbeidsutvalg utpekt av rådet.
• Rådet tar sekretariatets orientering om kommende rådssaker til etterretning.
• Rådets vedtak bør nedfelles i en vedtaksprotokoll, som vedtas mot slutten av hvert møte. Vedtakene kan da publiseres i etterkant av møtene.

Møte 11/4-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tiltrer sekretariatets forslag til revidert arbeidsform som følge av den utvidede adgangen til å foreslå saker for behandling i rådet. 

Rådet ønsker i hvert møte å få seg forelagt en liste over forslagene til saker som har kommet inn.

Møte 14/2-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden 2011-2015 til etterretning. 

Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform.

Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i et senere møte. 

Møte 2/3-2015:
Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal være en arena for åpen debatt om vanskelige prioriteringsspørsmål i helse- og omsorgstjenesten. Ifølge mandatet til rådet skal alle kunne foreslå saker for rådet. Prioriteringsdilemmaer oppstår overalt i helse- og omsorgstjenesten, og rådet ønsker å få disse opp til diskusjon. Rådet forutsetter at aktører som medvirker til å få prioriteringsspørsmål belyst offentlig ikke opplever utrygghet som følge av dette.  

Møte 7/4-2014:
Leders forslag til vedtak: Redegjørelsen tas til orientering.

Møte 2/12-2013:
Leders forslag til vedtak: 
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ber sekretariatet etablere en rutine i tråd med rådets diskusjoner. 

Møte 17/9-2012:
Leders forslag til vedtak:
Nasjonalt råd drøftet i møte 17.9.2012 ulike forhold knyttet til rådets arbeidsform:

  • Rådet tar Helse- og omsorgsdepartementets brev av august 2012 om vararepresentasjon til rådet til etterretning.
  • Rådsmedlemmer skal ikke representeres ved stedfortreder eller annen form for vararepresentant.
  • Spørsmål om inhabilitet avgjøres av rådet i overensstemmelse med forvaltningslovens paragraf 8, 2. ledd.
  • Rådsmedlemmer som blir erklært inhabile, kan overvære rådets behandling av saken fra tilhørerplass, dersom de  ønsker det.
  • Sekretariatet gis anledning til å publisere vedtak fattet av rådet umiddelbart i etterkant av rådsmøtene på rådets nettside.
  • Rådet ser det ikke som hensiktsmessig å ha et eget arbeidsutvalg utpekt av rådet.
  • Rådet tar sekretariatets orientering om kommende rådssaker til etterretning.

Møte 11/4-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tiltrer sekretariatets forslag til revidert arbeidsform som følge av den utvidede adgangen til å foreslå saker for behandling i rådet. 

Rådet ønsker i hvert møte å få seg forelagt en liste over forslagene til saker som har kommet inn.

Møte 14/2-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden 2011-2015 til etterretning. 

Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform.

Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i et senere møte. 

Møte 2/3-2015:
Sekretariatsleder gjennomgikk innholdet i saksframlegget, med en opptelling av hvem som har benyttet seg av muligheten til å fremme saker for rådet siden denne muligheten ble innført også for eksterne aktører fra 2011. Kun få av sakene er direkte knyttet til opplevde prioriteringsdilemmaer med utgangspunkt i en klinisk hverdag.

Sak om «ivaretakelse av forslagsstillere» ble etterlyst, med henvisning til behandling av saken «Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)» på rådsmøtet i juni 2014. Rådsleder viste til at det på møtet i juni ble votert over hvorvidt det skulle fremmes egen sak for rådet om denne problemstillingen som gjaldt forslagsstiller til gjeldende sak (ALS). Det var et klart flertall mot å ta opp denne konkrete saken i rådet. Selv om det ble referatsført at rådet skulle se nærmere på ivaretakelse av forslagstillere som en generell problemstilling, og at rådsleder i desember-møtet oppfordret rådsmedlemmer til å bistå i forberedelsen av saken, har det vist seg vanskelig å få til dette som en prinsipiell sak. Flere rådsmedlemmer tok opp at de synes dette har vært en vanskelig sak for rådet. Den utfordrer rådets legitimitet, samtidig som det ikke er rådets rolle å skulle ta stilling til sammenhengen mellom forslagsstillers forslag til rådet og de endringer i arbeidssituasjon som vedkommende har opplevd. Forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver reguleres og håndteres på andre arenaer.

Flere pekte på at rådet må legge til rette for åpenhet og trygghet, men at dette samtidig er vanskelig å vedta. Det må jobbes for å institusjonalisere en kultur som ønsker varslere velkommen. I de tilfeller der rådet får oversendt saker som kan anses både som varslingssak og som en prinsipiell prioriteringssak, er det viktig at det allerede innledningsvis blir gjort et skille for å sørge for at rette instans håndterer varslingssaken. Det ble fremmet et forslag til endring i vedtaksteksten for å presisere dette.

Møte 17.09.2012:

  • Rådet tar Helse- og omsorgsdepartementets brev av august 2012 om vararepresentasjon til rådet til etterretning. Rådsmedlemmer skal ikke representeres ved stedfortreder eller annen form for vararepresentant.
  • Spørsmål om inhabilitet avgjøres av rådet i overensstemmelse med forvaltningslovens paragraf 8, 2. ledd. Habilitetsproblematikk bør varsles til sekretariatet i forkant av møtene.
  • Rådsmedlemmer som blir erklært inhabile, kan overvære rådets behandling av saken fra tilhørerplass, dersom de ønsker det.
  • Rådet ser det ikke som hensiktsmessig å ha et eget arbeidsutvalg utpekt av rådet.
  • Rådet tar sekretariatets orientering om kommende rådssaker til etterretning.
  •  Rådets vedtak bør nedfelles i en vedtaksprotokoll, som vedtas mot slutten av hvert møte. Vedtakene kan da publiseres i etterkant av møtene.

Møte 11.04.2011:
Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med oppnevning av nytt råd for perioden 2011-2014 også foretatt enkelte endringer i rådets mandat. De viktigste endringene i mandatet, herunder den utvidede forslagsretten, ble gjennomgått og drøftet i møtet 11/4-2011. I det samme møtet ble sekretariatet bedt om å komme tilbake til rådet med et forslag til hvordan man praktisk kunne organisere mottak av forslag. Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork presenterte sekretariatets forslag. 

I den korte diskusjonen som fulgte sluttet rådets medlemmer seg til sekretariatets forlag. Rådets medlemmer var imidlertid opptatt av at rådet ikke må oppfattes som en klage­instans for enkeltpasienter. Sekretariatet ble anbefalt ikke å tildele en personlig saksbehandler til hvert innkommet forslag. Videre ble det foreslått at det i listen over forslag som legges frem for rådet, tydelig fremgår at sekretariatet kun gir en anbefaling om at saker eventuelt avslås.

Møte 14.02.2011:
Rådets leder, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, holdt en kort innledning av mandatet og arbeidsformen til rådet. Presentasjonen er lagt ut på sakens side på: www.kvalitetogprioritering.no .  I presentasjonen understreket han at rådet er en viktig arena både for å drøfte prioriteringsspørsmål og å synliggjøre dilemmaene helsetjenesten møter på ulike nivå. For eksempel i spørsmål om når det er hensiktsmessig eller nødvendig å si nei til helsetiltak.  Departementsrådens uttalelse om implikasjoner av rådets konsensusvedtak, ikke minst i forhold til organisasjoner som ligger i linje under HOD ble gjentatt. Videre ble spørsmål knyttet rådets håndtering av saker der det ikke oppnås konsensus løftet frem. I forhold til mandatet fremhevet leder at det er nytt at alle skal kunne fremme saker for rådet. I den forbindelse må det utarbeides hensiktsmessige rutiner og kriterier for utvelgelse av saker. Hensikten med rutinene bør være at rådets sekretariat i neste omgang spiller inn de viktige sakene på en mest mulig transparent måte og i dialog med rådets leder.

I ordskiftet etter innlegget ble det understreket at det fremover vil være viktig å gi omsorgsfeltet, inklusive livskvalitetsaspekter oppmerksomhet i rådet. En operasjonalisering av punkt 6 i mandatet, med formuleringer om folkehelse og forebygging ble også etterspurt. Det ble videre pekt på at sakene som rådet behandler, ofte vil bevege seg i grenseflaten mellom prioritering og politikk. Det vil være uheldig om rådet ikke deltar i slike diskusjoner, særlig fordi prioriteringer i økende grad vil skje gjennom omprioriteringer og ikke vekst. Konsekvenser av manglende tilgang på kompetent arbeidskraft i helsetjenesten ble fremhevet som en viktig årsak til behovet for prioriteringer i årene som kommer. Flere fremhevet også at etiske problemstillinger vil bli viktig for rådet i kommende diskusjoner om både kvalitet og prioritering. Videre ble det pekt på viktigheten av en nyansert presentasjon av synspunkter i de sakene hvor det ikke kan oppnås konsensus. Det bør reklameres for muligheten for alle til å gi forslag om saker til rådet, mens dette også vil kreve kriterier for hvilke saker som presenteres for rådet og transparens i forhold til hvilke forslag til saker som forkastes. 

Rådets leder oppsummerte diskusjonen blant annet med å peke på at ”Samhandlingsreformens” intensjoner om å ”venstreforskyve” helsetjenesten også bør  prege saker for rådet. I tillegg oppfordret han rådets medlemmer til å delta i debatter om prioritering, men ønsket at den etablerte praksisen med at rådets leder og nestleder representerer rådet i media fortsetter. Dette var det støtte for i rådet. Det er ønskelig, men ikke alltid nødvendig å oppnå konsensus i beslutningssaker. Der det ikke oppnås konsensus vil rådets leder kunne fremlegge saken for HOD.

Sist oppdatert: 2016-02-05 13:57